Studie: Skoleelever lærte mindre under pandemien – men ikke i covid-åpne Sverige

Skoleelevene rundt i verden mistet læring tilsvarende et tredjedels skoleår som følge av covid-pandemien.

I Sverige derimot, som hadde skolene åpne, lærte de like mye som vanlig.

Det forteller Per Engzell til forskning.no.

Han forsker blant annet ved University of Oxford, og har sammen med kollegene der funnet ut hvor mye læring som gikk tapt da skolene var stengt under pandemien.

Svar: Et tredjedels skoleår.

– Mange forutså allerede i den innledende fasen av pandemien at omfattende skolestengninger ville få alvorlige konsekvenser. Men selv om innsikten var der, var det få land som viste politisk mot nok til å prioritere barns læring, sier Engzell.

Den nye studien viser ikke bare at skoleelever mistet flere måneders ny kunnskap, men også at det gikk aller best i Sverige.

– De svenske elevene har klart seg uten konsekvenser, sier Engzell.

Britene brukte militæret til å spionere på kritikere av covid-nedstengningene

Norge er ikke med i studien, men sannsynligheten for at skoleelevene har mistet måneder med læring også her, er stor.

– Skolene var stengt i Norge, så vi tror at det har hatt konsekvenser der. Samtidig ser vi at i Danmark klarte elevene seg også rimelig bra. Men det ser ulikt ut for ulike aldersgrupper. De yngre elevene kom tilbake tidligere og fikk høyere lærertetthet og mer intensiv undervisning i kjernefagene, så de presterte bedre, forteller Engzell.

Kunnskapstapet kom tidlig i pandemien og har vært der siden. Men altså ikke i Sverige.

– Dette tyder på at den vanskelige beslutningen om å holde skoler åpne, tross alt var riktig vei å gå. Alle tiltak innebærer en avveining mellom ulike risker, men skolenes rolle i smittespredningen av covid-19 har vist seg å være relativt liten, ifølge Engzell.

Sverige fikk voldsomme beskyldninger mot seg fra hele verdenssamfunnet, inkludert Norge, for sin politikk om å holde alt åpent under pandemien.

– Sveriges holdning i pandemien har møtt kritikk, men beslutningen om å prioritere elevers skolegang var velbegrunnet og fremstår i ettertid som klok, ifølge den svenske forskeren.

Han ser at flere land har investert i tiltak for å ta igjen det tapte, men foreløpig er det for tidlig å si hvor godt de har virket.

– Barn fra familier med dårlig råd og foreldre i lavlønnsyrker eller uten høyere utdanning, ble langt mer påvirket av skolestengningene, sier Engzell.

Dette understøttes av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, som ledet den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som skrev Parr-rapporten i 2021.

«Elever som er sårbare i en vanlig skolehverdag, vil være ekstra sårbare når rammene rundt opplæringen blir annerledes og – for mange – svekket», heter det i rapporten.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!