Rainer Prang 
Mens våre politikere holder seg for øyne, ører og nese, drives det «snikislamisering» i politikken, myndighetsutøvelsen og i pressen.
– Svenske politiske partier og myndigheter har blitt infiltrert av islamister fra Det Muslimske Brorskapet.
Det hevder den svenske doktorgradsstudenten Sameh Egyptson i sin oppgave, som legges frem kommende fredag.
I et intervju med avisen Dagens Nyheter blir Stockholms moské på Södermalm pekt ut som et hovedkvarter for Det Muslimske Brorskapet i Sverige, noe som avvises av en imam ved moskeen.
I oppgaven fra Sameh Egyptson blir flere profilerte debattanter og tidligere politikere beskyldt for å være medlemmer av nettverket.
– Jeg mener at en liten gruppe islamister har infiltrert svenske politiske partier, skoler og studentforbund, sier Egyptson til avisen.
Og det er ikke bare i Sameh Egyptsons oppgave det avdekkes «snikislamisering» i Sverige. Akkurat som i Norge har man oppdaget jødehat og forkvaklede utsagn fra imamer i moskeer flere steder også i Sverige.
På førskoler og skoler, der private eller institusjoner på islamsk grunnlag har drevet virksomhet, er hjernevasking av elevene oppdaget. Skolene er en del av dem stengt og fratatt statlige og kommunale midler.
«Snikislamisering» foregår overalt. Helt ned i barnehagene tilpasses og avlyses ritualer knyttet til de gamle tradisjonene i Sverige, så ikke dette skal krenke muslimene. Det samme skjer i skolene lenger opp i trinnene og ellers i samfunnet.
Det ble til og med laget en trykksak av det svenske Sosialdepartementet for få år siden, tilpasset nyankomne muslimer, som het Når du er gift med et barn.
Hetser og hater
I innvandringssammenheng har det vist seg at ansatte i aktuelle etater har hjulpet folk inn i Sverige fra samme kultur, som ikke har hatt beskyttelsesbehov. Dette har også skjedd mot betaling i en eller annen fasong, og det samme for sykemeldinger og legeerklæringer som gir rett til uføretrygd.
Også når det gjelder identitet har utro tjenere med røtter fra fremmedkulturelle land begått juks mot samfunnet. Dette har ført til at enkeltpersoner har kunnet heve offentlig støtte under flere ulike navn, og det hele beskrives i Sverige som «en gigantisk milliardsvindel». Når dette har blitt oppdaget har det blitt børstet raskt under teppet av den forrige regjeringen og fanklubben deres i pressen.
Truslene mot ansatte i barnevernet har økt i omfang, og fra islamistiske nettsider i utlandet hetses det massivt mot den svenske staten, som «stjeler» de rettroendes barn. Hatet derfra har satt tusener av islamtro i Sverige og verden over i harnisk, og har utløst demonstrasjoner.
Hatet mot den svenske offentligheten er særlig tydelig når personer benytter seg av sin ytringsfrihet, og politiet beskytter slike. Ved påsketider i fjor blir flere titalls politimenn skadet etter koranbrenning, og millioner gikk tapt i branner og hærverk i sammenhengen av muslimer som – ja – er tro mot islam.
Sverige: Det Muslimske Brorskapet krever møte med sosialministeren om «barnebortføringer»
Norge neste?
Vi vet allerede at her i landet bøyer stortingspolitikerne unna for konfrontasjoner med de islamtro, som ikke makter å styre seg og spille etter norske regler. Snarere tvert om lages det lover og regler for å beskytte mot kritikk av den politiske retningen/ troen som ligger i islam – og politikerne kaller denne kritikken for «muslimhets».
Da Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet for få år tilbake pekte på «snikislamiseringen» midt i blant oss ble hun refset i øst og vest, fra borgerlige og sosialistiske politikere, og alle mente at «slikt kan man ikke si».
Selvfølgelig skal man peke på forhold som jødehat, æreskultur, hatet mot homofile og frafalne, og de syke forestillingene om at piker og kvinner i islam skal tildekke seg og er satt under et langt strengere og ikke likestilt regime enn menn fra samme religion/politiske retning, .
Det mange muslimer viser oss her i Norge er at de opprettholder nøyaktig de samme ideene fra hjemlandet, også etter at de ankom på norsk jord i Europa.
Det finnes ingen politikere per i dag som sier «skikk følge eller land fly». Det å stille krav til noen som ankommer fra et fremmedkulturelt land med islam som ballast, krav om at de må tilpasse seg det norske fellesskapets regler, er utilbørlig å gjøre ser det ut til om vi studerer realpolitikk og mediadekning.
Det samme raseriet mot ytringsfriheten fra muslimerser finner vi både i Sverige og her i landet. SIAN i Norge får de samme angrepene mot seg som det Rasmus Paludan får i Sverige. Politikere og presse står på angripernes side.
Da politiet nylig valgte å avslå SIANs planlagte demonstrasjon la det et utenrikspolitisk element i dette, og ikke minst penger. Statsminister Støre – tidligere feig utenriksminister under saken om «Muhammed-tegningene» for noen år siden, er redd for opptøyer mot Norge som det Sverige og Nederland nå har fått etter koranbrenning, og der Tyrkias Erdogan har hisset opp muslimer verden over.
Da ofres ytringsfriheten her i landet, og vi kan slå fast at det er Erdogan og hans muslimske horders fravær av toleranse som nå styrer norsk ytringsfrihetspolitikk.
Kommer det til å bli mer ytringsfrihet og mer «vestlig tilpasning» fra folk med islam i bagasjen slik Støre, Erna Solberg og øvrige på Stortinget innbiller seg?
Nei, selvfølgelig kan ikke dette gå bra, når integreringen går så dårlig og antallet med islamsk tilhørighet øker i Norge. På 50 av grunnskolene i Oslo har flertallet et annet morsmål enn norsk, og flere klasser er uten etnisk norske elever.
På videregående skole spriker andelen med «annet morsmål enn norsk» fra 90 prosent på Bjørnholt til drøyt 10 prosent på Blindern og Ullern.
Enda mye verre er det at elevene på skolene med hovedvekt av innvandrere ikke savner flere norske elever i klassen, viser en sak fra Aftenposten.
Det er altså blant disse elevene med fremmedkulturell bakgrunn at man er særlig opptatt av farge og etnisitet. Det er ofte derfra det kommer sterke meninger i aviser og blogger om at de er krenket og utsatt for systemisk rasisme – noe som igjen genererer tiltak og kostnader i milliardklassen, pluss masse mediaomtale om hvor rasistiske vi nordmenn (med hvit hud) ellers er.
Dette er et sykt narrespill, og det finnes ikke et vesteuropeisk land som har hatt suksess med høy innvandring fra fremmedkulturelle land med denne type tro/politikk i bagasjen som islam utgjør.
Du er bekymret og med god grunn
Når politikere og presse, sammen med politi og andre myndigheter, sammen går inn for å underslå hvor mislykket og kostbar innvandringen fra fremmedkulturelle land med tung islamsk ballast blant innbyggerne er, da får vi en situasjon her i landet som mer og mer minner om «svenske tilstander», også dette en upopulær uttalelse fra Listhaug.
Pressen underslår fakta helt notorisk. En sint, muslimsk kirkebrenner fra Øst-Afrika ble til «mann i 20 årene fra Nord-Gudbrandsdal» i mediene. Fire voldtektsmenn i Sortland hadde, ifølge pressen og politi, «tilhørighet i Nordland» – men bodde egentlig på et asylmottak og var fra Afghanistan.
Voldtekten i Vesterålen: Alle siktede er afghanere, offeret en norsk småbarnsmor
Når pressen og politikerne sammen med politiet skal formidle fakta knyttet til slike saker sitter vi igjen med et inntrykk av at det er synd på gjerningsmennene fordi «de visste ikke at de ikke kunne brenne kirker, når de var sinte muslimer» eller «de ante ikke at de ikke kunne gruppevoldta en småbarnsmor i et busskur».
Dette er et mønster, og slike saker er det mange av. Det er et skremmende mønster av desinformasjon og misforstått snillisme vi her er vitne til, og det er helt ødeleggende for samfunnet.
Vi kan med egne øyne konstatere at folk med helt absurd gammeldags og avfeldig kultur kommer til vårt land og tar seg til rette, nøyaktig slik vi har sett i Sverige, der man har innledet 2023 med ekstremt mange drap, skuddvekslinger og sprengninger etter en drapstopp med skytevåpen i Sverige i fjor med over 60 drepte.
Sverige lå for et par år siden på voldtektstoppen i verden, målt per innbygger, kun slått av et afrikansk land. I all hovedsak var gjerningsmennene bak voldtektene, gruppevoldtektene og overfallsvoldtektene menn med status som første, andre eller tredje generasjons innvandrere fra ikke-vestlige land.
Det begynte med «litt knivstikking» og «litt ungdomsran» for få år siden i Oslo. Det har økt til skyting og hyppigere knivstikking, ikke bare i Oslo, men på små og store steder i Norge.
Ofte er dette unge med fremmedkulturell bakgrunn, der man har med seg en kultur i bagasjen, som at far i huset skal ha fri adgang til mors kropp. Uansett hvor dårlig råd denne familien har og hvor trangt de bor, så sørger nedarvet kultur for at det kommer mange barn inn i en slik familie.
Da dukker ord som «trangboddhet» opp hos politikere og presse, som stup i ett skal bortforklare dårlig adferd og dysfunksjonell kultur og adferd med at «de hadde ikke fritidsklubber», eller det var traumer ute og gikk i den ene og andre sammenhengen, eller at gjerningsmenn, som ødelegger livet for andre, tilsynelatende ikke kan stilles krav til eller irettesettes/straffes.
ALDRI nevnes den digre elefanten i rommet, islam og muslimers totale underkastelse knyttet til den, som altså ender opp i det vi ser av disharmoni i resten av samfunnet, polarisering og en sterkt økende politikerforakt, sammen med mistro til pressen.
Politikere og presse kaller deg for «islamofob» dersom du stiller spørsmål ved de helt umoderne ideene som ligger innbakt i islam. Før du vet ordet av det er du satt i samme bås som rasister og nazister, når du reiser spørsmål om likestilling, utøvelse og adferd knyttet til om dette er en religion/politisk retning som noensinne kan tilpasse seg en vestlig verden.
Hvis man dessuten peker på at de fleste og grusomste terrorhandlingene i den vestlige verden de siste tiårene er utført nettopp av muslimer, dukker ordet «islamofob» opp igjen.
Du skal ikke behøve å lure på om det er noen vei ut av dette – for det er det. Og den veien er ikke veldig vanskelig, men det er kun du som kan velge deg en annen stemmeseddel enn den du valgte tidligere.
Reelt sett bør du holde deg langt unna politiske partier som holder hånda over det som helt åpenbart må være feil og urettferdig mot innbyggerne her i landet. Innbyggere som blir hetset, truet, overfalt, mishandlet, voldtatt og drept nettopp slik vi har sett og ser det i Sverige, og som tilsynelatende slipper alt for billig unna med «de lave forventningers rasisme».
Det er nettopp dette det handler om; «de lave forventningers rasisme». Politikere, presse og myndigheter står helt åpent frem og sier at «vi kan ikke forvente like mye av disse fremmedkulturelle som av oss andre – og vi vil ikke at det skal komme kritikk knyttet til at disse fremmedkulturelle ikke klarer å tilpasse seg heller.»
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
