Prisene på egg har eksplodert i en rekke vestlige land, og fugleinfluensa og produksjonskostnadene får skylda. Bransjen frykter ikke at det skal skje i Norge.
I desember 2021 måtte den gjennomsnittlige amerikanske byboeren betale 1,79 dollar for tolv store egg. Knapt et år senere var gjennomsnittsprisen 4,25 dollar, viser statistikk fra St. Louis Fed, en av USAs tolv regionale sentralbanker. 4,25 dollar tilsvarer ca. 42 kroner og 50 øre. Lokalt er prisene ofte høyere, og det er store svingninger.
I et år da matprisene i USA steg med 11,8 prosent, var det mange amerikanere som måtte stramme inn livreima. Prisene på egg har likevel blitt et av de største samtaletemaene landet over.
Ofte er egghyllene i butikkene tomme, og når eggene først er i butikken, er det begrensninger på hvor mange kartonger hver kunde får ta med seg.
Grensevaktene har merket seg en kraftig økning i antallet forsøk på å smugle egg over grensa fra Mexico, skriver Yahoo.
Situasjonen minner i det hele tatt om smørkrisen i Norge sent i 2011. Da ble smørpakker revet bort så fort de kom ut i butikkhyllene, og nordmenn på vei hjem fra utlandet ble bedt om å ta med seg «det gule gullet».
Et kraftig og svært smittsomt utbrudd av fugleinfluensa har fått mye av skylda for eggkrisen. Drøyt 58 millioner fugler – hvorav 43 millioner er verpehøns – har blitt avlivet for å få bukt med problemene, og det har redusert tilgangen på egg med hele 29 prosent, skriver Wall Street Journal.
Når det bryter ut fugleinfluensa på en gård, avliver man hele flokken – akkurat som i Norge. Men villfugler tar med seg viruset når de flyr rundt, og spredningen kan skje på så enkelt vis som at en gårdsarbeider glemmer å vaske støvlene sine etter å ha tråkket i fuglemøkk.
Fugleinfluensaen har spredd seg til store deler av verden, og eggprisene har også økt med 85 prosent i Storbritannia. I pavlovaens hjemland, New Zealand, frykter man nå at mangelen på egg etter influensautbrudd og omlegging av produksjonen vil gjøre det vanskelig å lage marengs til kaken.
Nyhetsbyrået AFP skriver om streik blant franske bakere, som må slite med høye eggpriser i tillegg til alle andre økte produksjonskostnader.
Daglig leder Margrethe Brantsæter ved Norsk Fjørfelag sier det ikke er sannsynlig at fugleinfluensa ødelegger påskefrokosten og 17. mai-pavlovaen for norske forbrukere.
– I Norge er fjærfenæringen rigget slik at vi har gode forutsetninger for å unngå omfattende sykdomsutbrudd, sier hun til NTB.
Brantsæter sier at Norge har svært strenge restriksjoner for hvor mange fugler hver bonde kan ha, og for smittevernet på gårdene.
– Noe som har gjort at andre land har hatt så store utbrudd, er at det ikke er begrensninger på hvor mange dyr man kan ha, eller for hvor mange hus hver bonde kan ha på gården. Sykdom smitter lettere jo flere dyr man har i nærheten av hverandre.
Akkurat som under smørkrisen er det imidlertid flere ulike årsaker bak amerikanernes eggkrise. AP skriver at det totale antallet amerikanske verpehøns har sunket med 5–6 prosent.
Høyere produksjonskostnader kan også ta en del av ansvaret; det er blitt langt dyrere for bøndene å få tak i drivstoff, fôr, emballasje og arbeidskraft. Flere amerikanske politikere og organisasjoner har bedt landets konkurransetilsyn FTC om å se på muligheten for at i alle fall en del av prisøkningen er ågerprising – kunstig økning av prisene for å øke overskuddet.
– I en tid der matprisene er høye, og mange amerikanere sliter med å få råd til dagligvarer, må vi se på næringens rolle i opprettholdelsen av høye priser, og holde de rette personene ansvarlig for sine handlinger, sier senator Jack Reed.
Den største amerikanske eggprodusenten, Cal-Maine Foods, får særlig mye kritikk. De har gått fra et overskudd på 1,1 millioner dollar i fjor til 198,6 millioner i år.
Brantsæter peker på Sverige, der det har vært flere omganger av fugleinfluensautbrudd som har ført til at flere hundre tusen dyr måtte avlives på en og samme gård. Til sammenligning har ikke norske bønder lov til å ha mer enn 7500 verpehøns på ett bruk, og det er begrenset hvor mange fugler hver bonde får ha i løpet av et år.
– Så handler det om hvordan man håndterer utbrudd når sykdom først oppstår. Skrekken ville vært dersom man fikk et stort utbrudd hvor sykdommen spredte seg til store deler av Rogaland. Der har man både mange fjærfehus, flere rugerier, slakterier og eggpakkerier, sier Brantsæter.
Hun peker på flere årsaker til at man har unngått slike skrekkutbrudd: strenge sikkerhetstiltak på gårdene, der bøndene må kontrollere alle som kommer inn, og er pliktige til å melde inn selv små detaljer som at fuglene får i seg mindre fôr og vann enn normalt.
– Bonden har plikt til å varsle tidlig om de oppfatter at noe er galt. Da er Mattilsynet raske på ballen med å ta prøver, Veterinærinstituttet analyserer så raskt de bare kan, og bonden er pålagt ikke å slippe noen inn eller ut av tunet til man har prøvesvar. Det er svært strukturert og koordinert, sier fjørfelagslederen.
Hun påpeker samtidig at det nå blir påvist fugleinfluensa i villfugl over hele landet. Dermed er trusselen til stede hver dag, mens den tidligere særlig var forbundet med at trekkfugler kom hjem om våren.
Alt i alt er budskapet fra Brantsæter likevel:
– Norsk fjærfenæring er rigget sånn at hvis alle gjør jobben sin, så går dette bra.
Veterinærinstituttet bekrefter mange av Brantsæters påstander. I en e-post til NTB skriver fagansvarlig Grim Rømo at det har vært fire fugleinfluensautbrudd i fjærfebesetninger, alle i Rogaland. Dette er relativt lite sammenlignet med nabolandene, og man er flinke til å opprettholde de strenge smittevernreglene.
Samtidig er fugleinfluensa langt mer utbredt blant villfugler i Norge nå enn tidligere, slik at beredskapen må holdes høy til enhver tid.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
