«Björta» og en jente under en forestilling i Värmland. Skjermdump: Instagram.

De historiefortellende dragartistene fortsetter sin triumfmarsj gjennom Sverige. I by etter by skal barn helt ned i førskolealder utsettes for historielesende menn utkledd som kvinner, som skal stimulere barnas fantasi og «fremme leselysten». Forestillingene foregår vanligvis i kommunale biblioteker og finansieres med skattepenger.

Showene «Bland drakar och dragqueens» og «Drag Story Hour» er basert på den amerikanske originalen «Drag Story Hour» (DSH) opprettet i San Francisco i 2015. DSH har blitt kritisert for å seksualisere barn og har også blitt koblet til North American Man Boy Love Association (NAMBLA) som jobber for å legalisere pedofili.

Selv i Sverige har kritikere stilt spørsmål ved hensiktsmessigheten av å utsette små barn for menn som opptrer som sterkt seksualiserte kvinner. Trenger ikke små barn trygghet mer enn «normkritikk», og hva er det egentlig som gjør dragqueens spesielt egnet til å stimulere barnas leselyst og fantasi?

Ingen har kunnet – eller ønsket – å svare på det. Men regissøren Petter Wallenberg, som grunnla «Bland drakar och dragqueens» i 2017, mener at kritikerne «ikke forstår dragshow».

– Jag tror att när barn får se att det finns olika sätt att uttrycka sig på som vuxen så förstår de att det är okej, det är okej att vara annorlunda. Men det handlar också om att fokusera på att vi alla är människor och att vi alla delar något. Dragshow som konstform handlar om att skapa en fantasifull sagovärld och det är något som alla förstår, sa Petter Wallenberg til SVT i forbindelse med at dragdronningen «Björta», som egentlig heter Björn Törnblom, leste eventyr for barn i Katrineholms bibliotek sist lørdag.

La oss så teste den opplysningen.

Mennene som opptrer under «Bland drakar och dragqueens», kler seg ikke ut som kvinner – de kler seg ut som vulgære karikaturer av kvinner, som har mer til felles med dopede prostituerte som har passert best-før-datoen enn med kvinner generelt. Iført falske bryster, parykker, ekstrem sminke og seksualiserende klær danser de så «ding-dong-dansen» med småbarn, mens barnas foreldre applauderer entusiastisk.

Hva ville skje hvis vi endret konseptet og lot kvinner kle seg ut som menn før de begynte å leke med barna? Hvis jeg sminker meg med skjeggstubber, faker stemmen min og tar på meg en gigantisk strap-on under et par hudtette skinnbukser, og så står og jukker foran en gjeng førskolebarn – ville dét være greit? Hvis jeg så setter en treåring på fanget og lar barnet kjenne bulen i buksene mens beskjeden «It’s not gonna lick itself» lyser i neon i bakgrunnen (som på en DSH-forestilling i USA) – ville foreldre og media applaudere også da?

Antagelig ikke, og grunnen er enkel: De normbrytende initiativene baserer sin eksistens på at de besøkende er bundet av normer.

Når disse «dragqueens» kler seg ut som kvinner, slutter publikum å se dem som menn. Samtidig som mennene sminker seg og kler seg, tar de også på seg de egenskapene som tilskuerne gir kvinner – og normene sier at en kvinne ikke er noe å være redd for, en kvinne er ikke farlig for barn, en kvinne er snill. En «kvinne» regnes ikke engang som seksuell når«hun» dukker opp med et selvvalgt navn som «Lady Busty» eller «Miss Shameless Winewhore» (bildet nedenfor, skjermdump YouTube), eller annonserer fargeleggingsbøker med pedofile motiver på sosiale medier (noe Document har skrevet om før). Nei, om «hun» identifiserer seg som kvinne, er «hun» i vårt identitetspolitiske samfunns øyne altså kvinne, og anses derfor ikke å ha seksuelle motiver bak omgangen med barn.

På samme måte ville en kvinne som kler seg ut som en mann, slutte å bli ansett som en (ufarlig) kvinne og i stedet begynne å bli oppfattet som en trussel i det øyeblikket skjegget og John Holmes-bulen dukket opp på scenen. Hvis «mannen» også presenterte seg som «Mr Mega-Dick» før «han» begynte å danse ding-dong-dansen, ville nok politiet blitt tilkalt.

Spørsmålet som melder seg, er kanskje hvilken kvinne som ønsker å oppføre seg slik foran barn? Det er et legitimt spørsmål, da det ville være provoserende og upassende. Men hvorfor stiller ingen spørsmålet om hvilke menn som skaper karrierer og inntekter på samme måte, men i kjoler? Det er akkurat den samme typen menn som gir alter egoene sine navn som «Lady Busty» og «Miss Shameless Winewhore»: det vil si provoserende, egosentriske og seksuelt fikserte mennesker.

Jeg kommer derfor til at «Bland drakar och dragqueens», DSH og andre lignende initiativer overhodet ikke handler om barns fantasi og lesevilje, og heller ikke om barna. I stedet handler det om hvordan voksne menn bruker omverdenens normative tenkning for å leve ut sine egne drifter – og få godt betalt for det. Fra det perspektivet burde det ikke bare være rimelig, men også nødvendig, å stille spørsmål ved initiativene.

I tillegg er en pikant detalj at de som i Den Hellige Normkritikkens og Akseptens navn støtter de normkritiske fortellerstundene, faktisk er de mest normbundne av alle. Fordi det handler om «kvinner», hylles en oppførsel som aldri ville blitt akseptert dersom mennene ikke brukte sminke, parykker og kjoler. Foreldrene som tar barna med til disse fortellerstundene, beviser ikke annet enn at de er bundet av kjønnsnormative verdier, samtidig som de er klar til å utsette barna sine for voksne menns seksuelle drifter for å bevise det motsatte.

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!