– Han gjorde det med ganske mange jenter. Jeg sa fra til mamma, og hun sa fra til den forrige rektoren, men hun brydde seg ikke, hun sa bare at han har en annen kultur, forklarte en av jentene i tilrettelagt avhør fire år senere.

– Han kunne ta tak i hoftene våre og dra oss frem og tilbake, og lagde ubehagelige lyder. Han lagde bare lyder når han dro oss frem og tilbake.

En annen av jentene forklarte at hun hadde kjent assistentens stive penis mens han rugget henne frem og tilbake på fanget sitt.

Attraksjonen med å sitte på fanget var at da fikk jentene velge hvilken film som skulle vises under spisepausen. Det var kun jenter som fikk sitte på 32-åringens fang. Bakerst i klasserommet, med lyset slått av og alles oppmerksomhet rettet forover mot skjermen, var det knapt noen som fikk med seg hva som skjedde, sa jenta.

– Vi var såpass små at vi skjønte ikke at det var galt, sa hun i avhøret.

Tok kontakt med rektor

Før jul 2017 fortalte hun moren sin hva skoleassistenten gjorde med henne. Moren tok kontakt med rektor.

– Mamma sa hun hadde vært hos rektor flere ganger, men hun [rektor, red.anm.] gjorde ikke noe med det.

En annen av jentene sa følgende om rektor:

– Hun var en sånn streng person som ikke brydde seg om ting.

Siden rektor ikke tok affære, skjedde det ikke noe mer med saken. Ikke før fire jenter fire år senere begynte å snakke sammen om sine opplevelser. Foranledningen var at de hadde hatt om «pubertet og sånn» i undervisningen.

Spontant bestemte jentene seg for å gå til rektor og fortelle. I mellomtiden hadde skolen fått ny rektor. Den nye rektoren tok jentene på alvor og valgte kort etter, 8. mars i fjor, å politianmelde saken.

– Ærlige og troverdige

– De fortalte at dette var noe som hadde skjedd over lang tid, med mange jenter. Jeg oppfattet dem som veldig ærlige og troverdige. De syntes det var flaut å snakke om, men de hadde distanse til det de fortalte, sa rektoren fra vitneboksen.

– Stusset du på noe av det de sa? spurte dommeren.

– Nei. De fremstod som troverdige. De var flaue, de brukte sitt eget språk. De takket for at jeg hørte på, og de var ikke opptatt av at det skulle følges opp videre.

Ingen dokumentasjon

– En av jentene sa at hun hadde snakket med den forrige rektoren om dette, men jeg fant ingen dokumentasjon på det.

Den forrige, nå pensjonerte rektoren bekreftet i sitt vitnemål at det ikke var reagert mot skoleassistenten på noe annen måte enn at hun hadde snakket med ham om «kroppsnærhet». Hun bekreftet at hun ikke hadde gitt noen skriftlig tilrettevisning, og heller ikke registrert saken ved å legge noe notat i 32-åringens personalmappe. Han fortsatte i jobben som assistent helt til han selv sa opp etter at han fikk vite at saken var anmeldt til politiet.

– Ble det gjort noen skriftlige vurderinger rundt om hvorvidt man vurderte å anmelde saken?

– Nei, det er ikke noe i hans mappe om det.

– Bemerkelsesverdig

Også jentenes bistandsadvokat reagerte på manglende skriftlighet og dokumentasjon:

– Den nye rektoren tok jentene på alvor, dette var en rektor de kunne prate med. Tidligere rektor var det ikke så mye tak i. Det er bemerkelsesverdig at skolen ikke har noe journalføring. Jeg synes det sier litt.

En lærer som jobbet sammen med 32-åringen i den aktuelle klassen, fortalte i sitt vitnemål at bekymringsmeldingen fra jenta og hennes mor ikke ble videreformidlet til ham.

Aktor, politiadvokat Anne Marie Hustad, ba fredag om at 32-åringen måtte dømmes til 120 dagers fengsel, hvorav 60 dager betinget.

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

Kjøp bøker fra Document Forlag!