Er det spørsmålet om at «grønt skifte» ikke går fort nok som er din største bekymring? Eller er du mest opptatt av arbeidsledighet, konkurser, regninger du ikke klarer å betale, høye strømpriser, økte drivstoffpriser, høyere matpriser, økte renter og et samfunn som endres i takt med økt innvandring og økt wokeisme?

Hvis det ikke er «grønt skifte», økt innvandring og økt wokeisme du er mest opptatt av å prioritere, kan du ikke finne på å stemme på dagens politiske partier på Stortinget. Dette ble nokså tydelig atter en gang i går, da vi fikk energikommisjonens rapport på bordet. Da ser vi at den stemmer forbløffende godt innholdsmessig med hva Støre-regjeringen og Solberg-regjeringen har formant oss underveis, og det er med klar skrift:

«Lille Norge med fem millioner innbyggere skal redde verden fra CO₂, og vi skal bruke de samme metodene for å nå dette målet som har vist seg å være mislykket i Tyskland, nemlig massiv satsing på vindkraft».

Alt det som ligger i denne kommisjonens arbeid, og alt vi har hørt om «grønt skifte» i åtte år fra Erna Solberg og i det siste halvannet året fra Støre, kommer til å koste oss skattebetalere ekstremt mye, og dette altså fordi våre politikere har bundet oss på hender og føtter gjennom EØS-avtalen, EUs direktiver og Paris-avtalen m.v.

Quick fix av klimamål forkastet

Når vi snakker om «grønt skifte»:

Vi skal altså heller ikke trekke fra skogen i vårt CO₂-regnskap, har et flertall på Stortinget bestemt i regjeringen Solbergs epoke. Hvis Norge hadde brukt EUs regnemåte, kunne vi ha regnet med et CO₂-opptak på om lag 10 millioner tonn fra skog- og arealsektoren i årene 1990 til 2030.

Norges forsterkede klimamål under Paris-avtalen er å redusere utslippene med 50 og opp mot 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Hvis man også regner med CO₂-opptaket fra skog, ville det ifølge beregninger holdt å kutte 25 prosent av norske utslipp de neste ti årene fra 2021.

Med en slik løsning, som andre europeiske land innenfor EU selv benytter, ville CO₂-regnskapet ha vært «quick fix», men det lyttet ikke regjeringen Solberg til. Vi ville nådd våre forpliktelser etter både Paris-avtalen og de innmeldte målsettingene som regjeringen på dette tidspunktet hadde, på en langt billigere og mer effektiv måte.

Da saken ble debattert i Stortinget i februar 2021, var Sveinung Rotevatn (V) klimaminister, og han sa at Solberg-regjeringen har gjort «et politisk valg» ved å holde det fulle CO₂-opptaket i norsk skog unna det overordnede norske klimamålet.

Ikke et faglig valg, men et politisk valg, og Rotevatn sa:

– Det er klart det er et politisk valg, men det har vi valgt å gjøre.

Rotevatn avviste kategorisk å gjøre som Fremskrittspartiet foreslo, nemlig å trekke fra skogen i CO₂-regnskapet. Ifølge Rotevatn ville FrPs linje dramatisk svekket ikke bare Norges nåværende klimamål, men også det tidligere målet om kutt på 40 prosent innen 2030.

– Vi velger å si at vi skal kutte mye, fordi Norge er en del av verden. Når verden skal holde utslippene ned mot 1,5 grader, kan ikke vi sitte og gjøre minst.

Intet mindre, altså, «en del av verden», og de som har sett hva Kina (som vi handler mye med), Russland og USA slipper ut av CO₂, vet at Norge har et mikroskopisk utslipp i sammenhengen, selv om vi produserer gass og olje.

– Vi er et av de rikeste landene i verden med best forutsetninger for omstilling. Da skal vi gjøre mye, sa Rotevatn under debatten i februar 2021.

Han snakker da altså som om det er hans rikdom og hans penger vi ødsler ut helt totalt unødvendig.

Når vi på alle andre områder skal opptre i takt med EU, er det merkelig at vi ikke også i forbindelse med fratrekk av skog i CO₂-regnskapet gjennomfører dette, framfor å bygge ned hav og land med vindkraft, subsidiere slikt til pipa med skattemilliarder og penger fra Oljefondet, samt påføre innbyggere og næringsliv enda høyere strømregninger, slik nettopp tyskerne har fått.

Den som tror at Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide tenker annerledes enn Rotevatn, skal bare google litt på dette, og man finner eksakt de samme uttalelser om viktigheten av at «Norge redder verden».

Regjeringen anklages for gedigen klimatabbe: Koster Norge milliarder, helt unødvendig

Er du klar for mer demokrati?

Det du må gjøre ved valget i september i år, er å stemme på alt annet av politiske partier enn dem som har og har hatt fotfeste på Stortinget de siste 30 årene.

Fra vi stemte nei til EU i 1994 og fikk EØS-avtalen, og fremover til dags dato, er Norge kjørt i senk av politikere med fikse ideer om hva vi som et rikt oljeland skal ta på oss av oppgaver for nettopp «å redde verden».

Mens vi her hjemme har et skoleverk og et helse- og sosialvesen som plages av manko på penger, når kommunene våre strever med å få endene til å møtes osv. osv., har stortingspolitikere ingen problemer med å sende mer enn 40 milliarder ut av landet i bistand før de har ryddet opp hjemme.

Begrunnelsen for enorm bistand fra landet vårt ut til totalt korrupte og/eller mislykkede bistandsprosjekter har i årevis vært akkurat det Rotevatn sa ovenfor i spørsmålet om å trekke skogen av i CO₂-regnskapet: «Vi er et av de rikeste landene i verden. Da skal vi gjøre mye».

Hva angår innvandring av alle mulige slag – asylsøkere, migranter, familiegjenforente, kvoteflyktninger, flyktninger m.v. –, er det samme argumentasjon for at et lite land med fem millioner skal hente hit tusener hvert år fra fremmedkulturelle land som vi ifølge statistikkene ikke er i stand til å integrere: «Vi er et av de rikeste landene i verden. Da skal vi gjøre mye».

Hvis du ønsker deg en endring i alt dette, som blant annet innbefatter folkeavstemninger om vitale spørsmål som rammer oss som personer, vår lommebok og vårt næringsliv direkte som ovenfornevnte «grønt skifte», bistand og innvandring, og at norske forhold skal utbedres før vi strør om oss med milliarder ute i verden, hvis vi i det hele tatt skal drive med slikt – ja, da må du velge annerledes.

Du må gjøre det første gang om 8 – åtte – måneder, når kommune- og fylkestingsvalgene foregår i september 2023.

Dernest gjør du det samme ved stortingsvalget i 2025, og sikrer at de partiene som har som mål å sørge for at landet vårt og innbyggerne våre har de beste vilkår, får flest stemmer.

Ja, det kan komme til å halte litt i en overgangsfase enkelte steder, når uerfarne politikere må ta rattet og styre etter beste evne, men nei – det kan ikke bli verre enn det vi har akkurat nå.

Rød blokk og blå blokk på Stortinget er helt åpenbart ikke opptatt av Norge først og fremst, men av å tekkes EU, FN, WHO og desslike.

Politikerne på Stortinget lytter ikke til alternative stemmer og hva disse har å bringe til torgs, men kjører konsekvent på opptrukne linjer fra slike som Greta Thunberg og Al Gore i klimapolitikken, Egeland & co. i NGO-rekkene innenfor innvandring og politikere fra ekstremt mislykkede land på energi- og innvandringssiden, som f.eks. Tyskland.

Vil du ha en demokratisk nyorientering og endring, er det DU og bare DU som kan sørge for det!

Les også:

Når pressen sminker fakta er samfunnet ille ute å kjøre

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.