Dagen før dagligvarene gjør et nytt prishopp, står regjeringens medlemmer nærmest i kø for å advare dagligvarebransjen. Mandag var landbruksminister Sandra Borch på banen, tirsdag følger næringsministeren opp med sine advarsler. – Dette er et spill, sier analytiker til TV2.

Mandag gikk landbruksminister Sandra Borch ut i VG:

– De må ikke øke prisene mer enn nødvendig, advarer hun.

– Hva vil være en rimelig prisøkning?

– Det kan jeg ikke sette eller spekulere i, men dagligvarebransjen og leverandørene har et stort ansvar, sier hun.

– Kan dere egentlig gi noen sanksjoner hvis de ikke hører på dere?

– Nå har Norge sjelden tatt i bruk sanksjonsmuligheter. Det skal balansere seg av seg selv, men vi har innført en rekke tiltak for å få mer åpenhet om prisdannelse hos dagligvarekjedene, sier Borch. (VG)

Tirsdag følger næringsminister Jan Christian Vestre opp overfor NTB.

Næringsministeren er spent på hvor mye dagligvareprisene øker 1. februar. Han advarer om nye tiltak hvis bransjen ikke tar samfunnsansvar.

– Hvis vi ser at prisene øker mer enn forventet, uten at det er gode grunner til det, eller hvis vi har den aller minste mistanke om at noen forsøker å sko seg på dette, blir den lista der lengre. Det er riset bak speilet, sier næringsminister Jan Christian Vestre til NTB.

Han har laget en liste med ti punkter over grep regjeringen og Stortinget har gjort for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

– I sum er dette kraftfullt. Men jeg utelukker ikke at det kommer flere tiltak, sier Vestre. (NTB)

Dagligvarebransjen selv er forsiktige med å uttale seg om annet enn at det vil komme prisøkninger onsdag 1. februar. Konkurransedirektør Tina Søreide mener bransjen gjør rett i å tie nå:

– Det ene er hvordan bransjen har kommunisert prisøkningene på forhånd. Vi har gjentatte ganger advart mot at prissignaler i mediene i seg selv kan være prisdrivende. Og det andre er selve innretningen, hvor dette forhandles om i to vinduer, sier Søreide til DN. (Document)

TV2 forsøkte mandag å få de største dagligvarekjedene til å uttale seg om de varslede prisstigningene, men hverken NorgesGruppen, Rema 1000 eller Coop ville svare.

– Det foregår et spill mellom dagligvarekjedene og regjeringen nå som gjør det vanskelig for dem å uttale seg. De er sterkt begrenset av konkurranseloven, sier Ivar Fredrik Pettersen, seniorrådgiver i Alo-analyse.

Tidligere har Pettersen jobbet i Nibio, et forskningsinstitutt som blant annet analyserer matvarepriser.

Han forklarer at dersom en leverandør signaliserer at prisene blir dyrere, vil kanskje andre store leverandører tenke at de kan heve sine priser.

Dette gjør at uttalelser fra både kjedene og produsentene potensielt kan føre til at prisene blir enda høyere, og at konkurransen svekkes.

– De er nok redde for å si noe feil. Både fordi kjedene nå overvåkes ekstra av Konkurransetilsynet, men også fordi det er fort gjort å avsløre hvor mye makt de egentlig har. (TV2)

– Historisk satsing

I intervjuet med NTB sier næringsministeren at regjeringen jobber intenst med å få kontroll på inflasjonen, på et overordnet nivå. Han ønsker også å få gjort noe med konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen – noe som kan gi lavere priser på sikt.

– De eier ikke lenger bare butikkene, men de eier også lastebilene, de eier grossistleddet. Vi ser at de også kjøper opp produsentene. Når du etter hvert blir så mektig at du sitter på alle stolene rundt bordet, er ikke det nødvendigvis bra for konkurransen, sier han.

– Ulike regjeringer har forsøkt å gjøre noe med det, med varierende hell. Dette er ingen god situasjon. Derfor er jeg glad for at vi samarbeider med Stortinget og på tvers av politisk farge. Og at vi nå gjør en historisk satsing for dette.

For to uker siden innkalte næringsministeren flere aktører fra bransjen for å diskutere situasjonen. Med på møtene var også mat- og landbruksminister Sandra Borch (Sp).

I etterkant varslet regjeringen at de skal gjennomføre en marginstudie for å finne ut hvordan prisdannelsen skjer.

– Vi fikk ikke fullgode svar. Leverandørene peker på kjedene, og kjedene peker på leverandørene. Dette er ikke noe «blame game», men det var ganske mange ubesvarte spørsmål etter de møtene.

Vestre sier regjeringen nå jobber for å senke terskelen for når en aktør blir «markedsdominerende», slik at det kan følges opp. I intervjuet med NTB ramses ni andre tiltak opp:

* Finne ut hvor pengene blir av (marginstudie)

* Undersøke prissignalisering

* Undersøke ordningene med forhandlinger om matvarepriser to ganger i året (1. februar og 1. juli)

* Forbud mot prisdiskriminering

* Omfang og virkninger av egne merkevarer

* Omfang og virkninger av samme aktør rundt samme bord

* Forbud mot å hindre konkurrenter i å bruke butikklokaler

* Gi Konkurransetilsynet større muskler

* Mer penger til Dagligvaretilsynet

Mye av det regjeringen sier de vil undersøke og jobbe videre med, er ting vi har hørt før, fra tidligere regjeringer. Igjen og igjen, over flere årtier, har dagligvarebransjen og politikerne møttes til samtaler og forhandlinger. Stat og bransje sitter ved samme bord, og begge har økt i makt og størrelse, Så selv om myndighetene nå forsøker å velte all skyld på prisstigningene over på den tvilsomme dagligvarebransjen, er det ikke tvil om hvem som får svarteper. Igjen.

Nå kommer prishoppet: − Blir krevende for veldig mange (VG)

Dette spurte TV 2 dagligvarekjedene om – nekter å stille til intervju

Les også:

Varsler kraftig prisøkning på dagligvarer over nyttår

Kjøp bøker fra Document!

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!