Det er mange faktorer som påvirker hvor stor din totale strømregning skal bli per måned. Det er også mange muligheter for deg til å påvirke denne kostnaden. Jeg skal prøve å gå gjennom situasjoner og alternative muligheter ut fra mitt ståsted som en vanlig forbruker uten hverken å være elektriker eller ansatt hos nettleverandør eller strømselskap. Tre-fire-gangen økning av mine strømkostnader i leilighet og hytte de siste to årene har tvunget meg til både å forstå hvordan dette henger sammen og hva jeg kan gjøre for å prøve å redusere kostnaden.  Jeg vil beskrive følgende:

Dersom andre kunnskapskyndige kan komme med ytterligere kunnskap eller korrigeringer, så er det velkommen dersom det kan hjelpe oss andre i vår strømøkonomiseringshverdag.

Pris

Prisen varierer fra time til time.

Statens kompensasjonsordning tar utgangspunkt i normprisen/Nordpools spotpris. Når gjennomsnittlig spotpris på strøm der du bor har vært over 87,5 øre per kWh (inkl. mva.) i løpet av måneden, gir staten deg strømkompensasjon.

90 % i strømstøtte. 

Du kan altså ikke beregne kompensasjonen før etter at måneden er over.

Dersom strømprisen er 600 øre når du lager middag, så tenker vi at vi får 90 % i strømstøtte av alt over 87,5 øre. Det stemmer ikke, for gjennomsnittlig spotpris for måneden er svært sannsynlig mye lavere.

Husk at gjennomsnittsprisen tar med alle timene gjennom hele døgnet, også om natten. Om natten er det vanligvis mye lavere pris enn på morgenen og ettermiddagen, da det er størst forbruk i samfunnet.

Begreper:

• Times spotpris: Strømprisen. Det du betaler for strømmen. Endres fra time til time.
• Dagsgjennomsnittspris: Gjennomsnitt av dagens spotpriser fra alle døgnets timer. Det du selger egenproduksjonen for.
• Månedsspotpris: Gjennomsnittet av alle timespotprisene i en måned. Månedsspotpris er grunnlag for strømstøtte for månedens forbruk i dagens strømstøtteordning.

Tilbakebetaling – kompensasjon fra staten

Noen får en felles faktura for både nettleie og forbruk fra leverandøren sin, mens andre får to separate fakturaer fra hhv. nettleieselskapet og strømselskapet.

Tilbakebetaling av kompensasjonen gjøres på to måter via nettselskapet ditt.

1. Den trekkes fra på fakturaen for nettleie i måneden, slik at kostnaden blir lavere. 
2. Dersom det er høyre strømstøtte enn det du skal betale i nettleie, slik at du egentlig får til gode penger, blir beløpet vurdert:
   1. er det mindre enn kr 100, blir det overført til neste måneds avregning.
   2. er det høyere enn kr 100, blir det utbetalt til din bankkonto.

Figur 1: Eksempel på egen oppstilling av strømstøtte og nettleie. De markerte har blitt utbetalt til min konto.

På «min side» hos nettleverandøren kan du se alle fakturaene dine. Her vises bl.a. hvilke måneder du har fått utbetalt strømstøtte og hvilke måneder tilgodebeløpet har blitt overført til neste måned.

Figur 2: Eksempel på «min side» hos nettleverandøren.

Figur 3: Eksempel på del av faktura fra nettleverandør som viser beregninger av nettleie og kompensasjon.

Nettleie – kapasitetsledd

Nettleien bestemmes ut fra hvor mye du belaster nettet. 

Månedsmaksen bestemmer hvor mye du skal betale i nettleie. Månedsmaksen er gjennomsnitt av dine 3 høyeste døgnmakser innenfor en kalendermåned. 

F.eks. vil en månedsmaks på 7 kW tilsvare en pris på kr 350 hos Lede (Porsgrunn) og kr 270 hos Elvia (Oslo).  

Figur 4: Nettleiepriser og trinn hos nettleverandøren Lede Energi (Porsgrunn)

Det er forskjellige trinn/satser i forhold til mengde brukt strøm. De forskjellige nettselskapene har tydeligvis forskjellige trinn og satser rundt om i Norge.

Figur 5: Nettleiepriser og trinn hos nettleverandøren Elvia (Oslo)

For en vanlig husstand tror jeg det er veldig vanskelig å klare å holde seg på Trinn 1, inntil 2kW. Det vi antakelig må bestrebe oss på, er å ikke overstige Trinn 2, altså 5kW-grensen. Det er mulig ved energiplanlegging/økonomisering i hjemmet. Jeg ligger mest på trinn 5–10 kW, se utdrag fra min faktura.

Det er kr 145 i prisforskjell fra under 5kW til 5–10kW. Det betyr kr 145 x 12 måneder = kr 1 740 i året hos Lede Energi.

Figur 6: Utdrag fra faktura fra nettleverandør som viser timemakser

Pulsmåler – HAN-port

For å følge med på sanntidsforbruket, med andre ord: overvåke, må det installeres en «pulsmåler» i strømskapet. Den er veldig enkel å installere, for du bare klikker den på plass med ledning inn i «porten» i strømmåleren. Pulsmåleren kjøpes fra din strømleverandør. Den pulsmåleren knyttes til internett og sender signaler til nettleieselskapet. Du må inngå avtale med nettleieselskapet, og de må «åpne» HAN-porten i ditt abonnement.

Det er enkelt i boliger, og noe vanskeligere i blokker. Alle strømskap fikser det, men pulsmåleren må kobles til et internett, og det er ikke alltid du har det tilgjengelig der hvor strømskapet er plassert i blokken.

Strømselskapet har en app som du kan laste ned, og deretter følge med på forbruk og priser m.m. For mitt vedkommende har det gått sport i å følge med på forbruk og pris, og deretter benytte strøm de timene det er lavest spotpris. For dem som har fastprisavtaler, gjelder jo ikke dette.

Forklaring: Strømskapet står ute på yttervegg eller nede i kjelleren, og er mottak av strømledning fra strømleverandøren. Strømmen føres derfra videre til sikringsskapet. Sikringsskap er inne i boligen og fordeler strømmen til mange forskjellige strømkurser rundt omkring i boligen. Strømkursene har forskjellig størrelse på sikringene: 12, 16, 20, 32 ampere (A). F.eks. 20A er vanlig til platetoppen. Størrelsen på sikringen (A) angir hvor mye strøm som samtidig kan gå gjennom ledningen fra sikringen.

Strømforbruk

Du kan økonomistyre ditt strømforbruk. Det er mange steder du kan følge med på dagens spotpriser på internett. På strømselskapets app ser du også strømprisene for inneværende og neste døgn.

• Dersom du bruker mye strøm samtidig, øker nettleiekostnaden dersom månedlige døgnmakser hopper opp et trinn. 
• Dersom du bruker mye strøm når timeprisen er høy, blir strømkostnaden unødvendig høy. 

Fra pulsmåleren kan du få vite hvor mye hver av dine elektriske apparater bruker, dersom du tester det ut ved å skru på og av de forskjellige. Deretter kan du energiøkonomisere ved:

1. Sørge for å ikke bruke apparater samtidig som gjør at du går over til neste trinn av timemakser. 
2. Bruke vaske- og oppvaskmaskin når timeprisen er lavest. Du kan stille inn starttidspunkt eller stopptidspunkt på vaske- og oppvaskmaskinen.
3. Justere ned temperaturen, lengde eller sentrifugeringen på vaskemaskinen.
4. Justere ned gradene eller program til kortere tid på oppvaskmaskinen.
5. Planlegge og styre tidspunkt fra-til, for lading av elbilen ut fra timeprisene. Kanskje er det mulig å fordele ladingen over to netter?
6. Steke to ting i stekeovnen samtidig, slik at du varmer den opp bare én gang, osv.

 «Mange bekker små gjør en stor å», heter det, og det gjelder alle ørene du kan spare ved energiøkonomisering.

Elbil-lader 

Lading av elbilen kan ta mye strøm samtidig eller mindre over lengre tidsrom. Ved vanlig 2-fase strøm, kobles elbil-laderen til med en 20A sikring. Dersom du har 3-fase strøm, kan du øke til 32A sikring. På appen til ladeboksen kan du styre hvilken kapasitet laderen skal bruke. Jeg har funnet ut at dersom jeg bruker 32A, fyker timemaksene i taket. Jeg benytter vanligvis bare 16A-kapasiteten når jeg lader. Jeg styrer altså ladingen ut fra to ting:

1. timeprisen på strømmen
2. styrken på elbil-laderen (A)

Solceller på taket

Flere har nå montert solceller på taket. Veldig mange står i kø for å montere, og køen har blitt veldig lang det siste året pga. både mye større etterspørsel og fordi det er leveringsproblemer av både solcelleplatene og kapasiteten hos monteringsfirmaene.

Det vanlige er å montere ca. 12 solcellepaneler som kan produsere inntil 4000W når det er mye sol. Dette er maks størrelse på et anlegg til en bolig (hus eller hytte) som har 2-fase strøm til sitt strømskap. Dersom du har 3-fase strøm til boligen din, kan du montere mange flere solcelleplater og dermed produsere mye mer. 

Jeg monterte 12 solcellepaneler for noen år siden, og fikk støtte fra ENOVA. Siden jeg nå har utvidet fra 2-fase til 3-fase-strøm, kunne jeg tenke meg å utvide antallet solcellepaneler på taket. Det vil eventuelt koste meg ca. kr 145.000.  Jeg fikk den gang ENOVA-støtte på kr 15.000, og støtte får man bare én gang. Nå er det inntil kr 47.500 i støtte. Utvidelse blir derfor veldig dyrt og lite økonomisk.

Inverter heter boksen som monteres ved strømskapet ditt for å ta imot strømmen fra solcellene og sender den inn i strømskapet og eventuelt videre over til strømnettet til strømleverandøren. Du inngår en avtale med strømleverandøren om salg til dem av strømvolumet du ikke bruker opp selv. Det er en liten inverter for inntil 4000 W og en større når du har 3-fase strøm og flere solcellepaneler.

Egenproduksjon

Boligen din bruker av den egenproduserte strømmen før den henter inn strøm fra nettet. Dersom boligen ikke bruker opp alt du produserer til enhver tid, selges strømmen videre over til strømnettet.

Det er derfor det er god strømøkonomi å benytte sine elektriske maskiner mens en selv produserer strøm. Da «koster» ikke strømmen noe. Bortsett fra ved solkonto, se nedenfor.

Jeg koblet sammen kunnskapen om stort forbruk av strøm når jeg egenproduserer med vurdering av døgnmaksene på nettleie. Derfor lurte jeg på om de beregnet døgnmaksen inkl. det forbruket jeg har fra egenprodusert strøm eller ikke. Jeg tenkte at bruker jeg 8000 W når det er 4000 W egenproduksjon, så er det bare 4000 W som inngår i døgnmaksberegningen.

Jeg ringte derfor til Lede (min nettleieleverandør). Kundeservice ble veldig usikker og kunne ikke svare på mitt spørsmål. Vedkommende sa at hun sendte spørsmålet videre til avdelingen med større kjennskap til dette, og jeg ville bli kontaktet senere. Det gikk noen dager, så ringte en «fagperson». Jeg forklarte spørsmålet mitt, og vedkommende ble også veldig usikker. Men hun resonnerte seg stotrende fram til at den egenproduserte strømmen ikke går innom strømmåleren og derfor ikke blir registrert hos dem, så den egenproduserte strømmen inngår ikke i strømmaksberegningen. Jeg ble ikke helt beroliget av svaret, for når jeg ser på appen fra strømleverandøren, så ser jeg jo både egenprodusert og kjøp i forbindelse med forbruket.

Solkonto – bankkonto

Noen strømselskaper har solkontosystem. Det betyr at du har en «bankbeholdning» av strøm som du kan sette inn på og ta ut av når du selv ønsker det. Bankbeholdningen består av mengde strøm og ikke verdien av strøm. Det betyr uavhengig av strømprisen den timen du setter inn eller tar ut.

En kan selv velge å sette egenproduksjonen inn på strømkontoen eller selge den ut til nettet. Prisen du får for å selge egenproduksjonen direkte til nettet, er dagens gjennomsnittlige spotpris. Det betyr at når gjennomsnittlig spotpris er lav, lønner det seg å sette overskuddet inn på konto og heller bruke av kontoen når timespotprisen er høy. Dersom du prøver å være «smart» og tror du kan selge til nettet når det er veldig høy strømpris, så er det nok ikke så vel. Prisen du får ved salg, er den samme som da du satte strømmen inn på solkontoen (så vidt jeg forstår).

Når du bruker strøm, tappes først solkontoen uten kostnad, og når kontoen er tom, begynner du å kjøpe fra nettet. 

Jeg tenker at jeg heretter kommer til å «spare» strøm om sommeren ved stor egenproduksjon og lave strømpriser, og bruke av den i vinterhalvåret ved høye timepriser.

Lykke til med din energiøkonomisering!

Trine Skarvang er en ny medarbeider i Document som bl.a. leder lokalforeningssatsingen og vil drive forbrukerorientering.