Den lenge etterlengtede 4. sesongen av den israelske action-serien «Fauda» går varm på Netflix, og for dem som ikke har sett serien, anbefaler jeg å starte fra begynnelsen. Men pass opp: Dette er farlig avhengighetsskapende! «Fauda» er en tv-serie utviklet av Lior Raz og Avi Issacharoff og bygger på deres egne erfaringer fra Israel Defense Forces. Serien hadde premiere 15. februar 2015 og er ikke bare drivende god underholdning: «Fauda» gir også et nyttig innblikk i den kaotiske situasjonen i området, og hvordan både israelere og arabere er fanget av denne evige religiøse, etniske og kulturelle konflikten. Og ikke minst: hvor lite vi europeere forstår av det hele.

Ingen påstår at «Fauda» er balansert eller objektiv, og kritikerne er mange, som for alt fra Israel. Dette er og forblir en action-serie, med den riktige blandingen av personkonflikter, familieproblemer, etiske dilemmaer, umulige valg og heftige skuddvekslinger. Hovedpersonen er Doron Kavillio, glitrende spilt av Lior Raz – en bulldog av en kommandør for spesialenheten Mista’arvim, som har som oppgave å finne, infiltrere og eliminere islamske terrorceller. Derfor flyter dialogen fritt mellom jødisk og arabisk, på oppdrag som er like vanskelige som de er farlige.

En actionserie som gir et nyttig innblikk i en fremmed virkelighet

«Fauda» gir seerne en følelse av den vanskelige sikkerhetssituasjonen det eneste demokratiet i Midtøsten står midt oppe i hver dag, og er en brutal dannelsesreise for oss europeere som har levd i fred i over 70 år: Altfor mange tror denne freden og stabiliteten er en selvfølge, også når vi importerer nettopp de religiøse, etniske og kulturelle faktorene som får islamske land til å «fungere» som de gjør.

Europas politikere stimulerer aktivt at dette fremmede skal dyrkes som stammekultur i europeiske samfunn gjennom eksperimentet «flerkultur» – og folk som blir bedt om å dyrke sin egen kultur i nye land, gjør nettopp det. På godt og vondt. Å blande alle land i europeiske land skal visstnok virke «berikende» – uten at noen helt kan forklare hvorfor det mangfoldige Europa ikke var beriket nok fra før. Hvordan dette er ment å fungere i fremtiden, gitt de massive problemene europeiske land allerede har, kan heller ingen forklare på en rolig, sammenhengene og logisk måte.

Konsekvensen? De samme motsetningene og spenningene som skaper konfliktene mellom Israel og islamske naboland, er i full gang med å blomstre mellom europeiske og islamske land. Nettopp derfor er handlingen i 4. sesong av «Fauda» (eller «Kaos» på arabisk) lagt til Belgia, og det er ikke tilfeldig: Belgia har en gigantisk innvandrerbefolkning, de sosiale problemene har blitt vanskelige å kamuflere, og Belgia er et arnested for islamistisk terror mot vestlige land, etter modell fra terroren mot Israel: Muslimer er hetset og undertrykket, og Allah vil det.

Midtøsten er ikke Europa 

Ofrene for dette eskalerende kaoset er ikke bare israelere og europeere, men også arabere som gir blaffen i både imamer, islam, jihad og jøder, og bare prøver å få hverdagen til å gå rundt. Disse står imidlertid i endeløs «gjeld» til profeten Muhammed og hans fanatiske pressgruppe av moralske og religiøse ekstremister som har tatt befolkingen som gisler – slik Hamas så tydelig og stolt viser uten minste omsvøp i Gaza. «Fauda» overser slett ikke denne siden av saken. Her er det ofre overalt.

Etter å ha fulgt denne serien sitter man igjen med en forundring over vestlige politikere som føler seg kompetente til å blande seg opp i dette kaoset for å «skape fred». Jeg tror ingen selvgod europeisk fredspolitiker noensinne kan forstå denne konflikten til den grad at man er kompetent til å blande seg opp i det. Hverken israelere eller arabere er europeere, og de har heller ingen forutsetning, historie eller interesse av å bli det.

«Fauda» er fiksjon, men er kanskje kræsjkurset vi alle trenger for å forstå at dette forstår vi ingenting av. Og dermed forstår vi heller ikke kofliktene vi frivillig bygger opp i egne land.