Olje- og energiminister Terje Aasland møter LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid i Oslo den 18. januar 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

I et innlegg til støtte for elektrifisering av sokkelen i Bergensavisen den 23. januar setter LO-leder Peggy Hessen Følsvik opp en bauta over sitt eget ettermæle, og det kommer til å stå som en hoderystende advarsel for ettertiden.

Alle som oppholder seg i virkeligheten, ser at noe er fryktelig galt med EUs og Norges revolusjonære klima- og energipolitikk. Alle ærlige mennesker ser at den skader arbeiderklassen. Alle skjønner også at årsaken til uroen «på gølvet» i LO-medlemsmassen er de faktiske resultatene av den altomfattende ekspress-elektrifiseringen av Norge – hvis negative ringvirkninger bare så vidt har begynt.

Klimapolitikken og dens påståtte kur, «energiomstillingen», er et høyrisikabelt hastverks-eksperiment med samfunn, økonomi, natur, næringsliv og folks hverdag og fremtid basert på absolutt ingen faktiske resultater. Den er et luftslott, og det skjønner LO-medlemmene. Men Klima-Peggy jobber for helt andre krefter enn medlemmene sine, derfor feier hun all tvil suverent til side, slik fanatikere eller pasienter med tvangstanker gjerne gjør.

Frakoblet samtlige erfaringer, resultater og kostnader av «grønt skifte» så langt

I innlegget hevder LO-lederen at hvis vi sier nei til elektrifisering av norsk sokkel, så sier vi også nei til at Norge skal nå klimamålene innen 2030, og det setter flere titalls tusen norske arbeidsplasser i fare. Dette er avslørende, for elektrifisering av Nordsjøen er kanskje århundrets mest stupide påfunn fra MDG-sektens røykfylte nachspiel, og ikke nok med dét: Alle i vater forstår at det er helt umulig å nå de selvpålagte «klimamålene» på bare syv år. Det er selvbedrag, og alle tall og resultater viser det.

For LO-lederen og resten av adelskapet av Davos-farere hun omgås, finnes imidlertid ikke resultater, erfaringer, kostnader, empiri, matematikk, faretegn eller fakta etter 12 år med Energiewende. For disse aktivistene er hver morgen første dagen på det hellige klimaoppdraget. Derfor lirer Peggy Hessen Følsvik av seg de samme løgnene som NHO, vindbaroner, finanshaier, internasjonale kapitalkrefter og andre klimaprofitører – du vet: alle de aktørene som LO var skeptiske til før klimabusinessen overtok norsk offentlighet med budskapet om at jorden går under hvis de ikke får penger av staten.

En gjennomgang av LO-lederens tvangstanker

Når eliten kommer med grandiose påstander om fremtiden, er det naturligvis medias jobb å gå igjennom påstandene og kommentere det man finner merkelig, udokumentert eller ulogisk. Og i LO-lederens artikkel er det mye å ta tak i. La oss ta et dypdykk i påstandene hun lirer av seg, så vi får en bedre forståelse av gruppepsykologien som styrer hele det norske politiske apparatet.

Påstand: Vi når ikke klimamålene uten elektrifisering. 

Fakta: Det gjør vi ikke uansett. Ingen tall eller resultater er i nærheten av det man forsøker å oppnå, til tross for at det brukes nær endeløst med milliarder for å jage den rosa dragen. LO-lederens løsning er å pøse ut enda mer penger i stedet for å ta virkeligheten inn over seg.

Påstand: Vi er pent nødt til å forholde oss til de internasjonale forpliktelsene våre.

Fakta: Hvorfor det? Hvorfor er vi «pent nødt» til det? Sier hvem? Sist jeg sjekket, var Norge en selvstendig nasjon som ikke «må» noe som helst. Og sist jeg sjekket, var «klimamålene» fra Paris-avtalen i 2015 noe som politikerne selv har meldt inn, basert på ren synsing. Hva skjer hvis vi bryter disse målene? Ingenting! Det er kun et prestisjetap for politikerne. Klimamålene Kina meldte inn, var å øke CO₂-utslippene – og de er 100 prosent i rute for å nå sine mål med kullkraft.

Påstand: Norske bedrifter og arbeidsplasser er avhengige av at Norge når klimamålene.

Fakta: Hvorfor det? Dette er en påstand basert på en hel rekke kortslutninger: Å nå klimamålene innebærer bygging av en ny, grønn kraftforsyning med vind, sol, hydrogen og batterier. Byggekostnadene gir enrom økning i kraftprisene og nettleie, som igjen rammer alt næringsliv fra smått til stort, og dét er årsaken til konkursbølgen som sprer seg.

LO-lederen forholder seg ukritisk til regjeringens tvangstanke om å «leve av å redde klimaet» med ekstremt kraftkrevende industri, som batterifabrikker, hydrogenproduksjon og datasentre. Det gir ingen logisk mening å satse på slik industri når man har kraftmangel og høye kraftpriser. Det vil bare gjøre problemene for hele næringslivet enda verre.

Påstand: Produseres norsk olje og gass med store CO₂-utslipp etter 2030, risikerer vi at Europa velger andre leverandører som produserer med lavere utslipp.

Fakta: Basert på hva? Denne spådommen er kun forankret i frykt og påstander. Faktum er at ingen andre oljenasjoner har noen som helst intensjon om å ødelegge sitt eget inntektsgrunnlag på denne måten. Olje og gass er en livsnødvendig vare som vil bli solgt uansett om den er CO₂-renset eller ikke. Verden trenger all den energien den kan få tak i, og verden vil velge den billigste. Ergo kan Norsk «CO₂-renset» olje og gass bli dyrere enn det konkurrentene tilbyr, og Norge vil tape på det.

Påstand: Det vil bli dyrere og dyrere å forurense.

Fakta: Og hvem har skylden for dét, da? For det første er ikke CO₂ forurensning – CO₂ er plantenæring. For det andre blir det ikke dyrere å slippe ut CO₂ på grunn av noen naturlov. Det er politikerne selv som velger å påføre næringslivet og samfunnet denne unødvendige kostnaden. Peggys politiske venner i Arbeiderpartiet skaper problemet hun frykter gjennom rene tvangstanker. Denne avgiftspolitikken kan regjeringen når som helst terminere, så er problemet løst – men når man har tatt på seg en tvangstrøye helt frivillig, er det vanskelig å komme løs.

Påstand: 200.000 arbeidsplasser står på spill.

Fakta: Sier hvem? Basert på hva? Dette er et resirkulert tall med ukjent opphav, men uansett er det bare snakk om fantasi-arbeidsplasser i fremtiden. De er ikke virkelige, men blir likevel brukt som politisk brekkstang. Og som vi ser av konkursbølgen som den sinnsforvirrede energipolitikken til Høyre og Ap bygger opp, står 200.000 arbeidsplasser på spill her og nå. Alt på grunn av LO-ledelsens klimapolitikk, som er EUs klimapolitikk. Siden når ble LO en miljøorganisasjon? Bør ikke LO-ledere bry seg mer om medlemmene sine?

Påstand: Kutt i norske utslipp har betydning for verdens klimagassutslipp.

Fakta: Basert på hvilket regnestykke? Alle normalt fungerende mennesker forstår at dette utsagnet må være feil: Norges mikroskopiske CO₂-utslipp, og enda mindre kutt, har ingen som helst effekt i global sammenheng. Gjør matteleksa!

Påstand: Senest i forrige uke slo en rapport fra Thema Consulting fast at elektrifisering av norsk sokkel har en massiv klimaeffekt.

Fakta: Og hvem betalte for den rapporten? Rapporten er verdiløs, fordi den er et bestillingsverk fra klimaprofitørene. Etter hvert som de negative resultatene hoper seg opp, og klimaboble-økonomien nærmer seg krakk, bestiller klimaindustrien stadig flere forskingsrapporter som skal underbygge nødvendigheten av å fortsette med «grønt skifte» – enten det gjelder vindkraft, solkraft, hydrogen, batterier eller CO₂-lagring. Disse bestillingsrapportene konkluderer alltid med at slike «klimatiltak» er en suksess, og at vi trenger flere og mer, bare de får mer og mer subsidier, i all evighet.

Påstand: Norge har det største potensialet for å kutte egne klimagassutslipp innenfor olje- og gassindustrien.

Fakta: Basert på hvilke resultater? Dette er også et tilbakevendende «argument», hentet ut av tynn luft: Sannheten er at norske EU-politikere har påført oss historiens største og første energikrise med årelangt overlegg. Kraften som trengs til elektrifiseringen, hadde vi aldri, og nå har vi enda mindre. Dette klovneprosjektet vil bare forverre energimangelen enda mer, og suge ut enda mer penger av skattebetalere og strømkunder. Det er en planlagt katastrofe, og det er lite sannsynlig at den kommer til å fungere.

Påstand: Transportsektoren, batteriproduksjon, industri/hydrogenproduksjon og datasentre vil til sammen kreve hele fem ganger så mye kraft som elektrifiseringen av norsk sokkel.

Fakta: Hvor smart er dette når Norge skal tappes for strøm som batteri for EU? Dette er ikke et argument for å fortsette med ekspress-elektrifiseringen av Norge eller «grønt industriløft». Det er et argument for å avslutte galskapen.

Påstand: I tillegg har vi allerede kraftkrevende industri i Norge som jobber hardt med å kutte utslippene sine. Skal de lykkes, trenger også de mer kraft. Å droppe elektrifisering av sokkelen løser ikke energikrisen.

Fakta: Men å fortsette å sløse bort strømmen vår på EU, klimapanikk og hastverks-elektrifisering, vil det løse den politikerskapte energikrisen? Dette er ikke et argument for elektrifisering av Nordsjøen. Det er et argument for å la det være.

Påstand: Norge har en reell mulighet til å ta en ledende posisjon innenfor grønne næringer som havvind. 

Fakta: Hvorfor skal vi dét? Det er ingen som egentlig kan forklare logisk og sammenhengende hvorfor Norge skal ta denne høyrisikable og naturfiendtlige «ledende posisjonen». Særlig fordi vi heldigvis ligger milevis bak mange andre land, ikke har noen vindturbinindustri eller -produksjon, og har en uhyre viktig fiskeindustri som trenger havet for seg selv.

Påstand: Det viktigste tiltaket for å sikre norsk konkurransekraft på sikt, er mer kraftproduksjon.

Fakta: Hva har «konkurransekraft» med sløsing av strøm til EU å gjøre? Det viktigste tiltaket for å sikre norsk konkurransekraft på sikt, er tvert imot stabile, lave energipriser, forutsigelige kostnader, mindre byråkrati, stabile og forutsigelige rammevilkår og ingen økende klimakrav og avgifter. Slutt å ødelegge rammevilkårene med tvangstanker, og la næringsdrivende få gjøre jobben sin.

Påstand: Derfor tok regjeringen onsdag i forrige uke initiativ til et trepartssamarbeid, hvor LO og NHO sammen med regjeringen skal finne løsningene på hvordan vi raskest mulig øker norsk kraftproduksjon.

Fakta: Når LO samarbeider med NHO for å løpe vindbaronenes ærend, da forstår de fleste LO-medlemmer at det er på tide å melde seg ut. For «løsningen» er allerede konkludert for lenge siden: mer av den samme politikken som har fått oss opp i denne katastrofen. Og ikke minst: endeløst med flere vindmøller. Det blir aldri nok, for vindkraft skaper kraftunderskudd, som bare kan løses med enda flere vindmøller, som skaper enda mer kraftunderskudd, og så bortetter. Det er en pengemølle for vindbaronene.

Påstand: Skal Norge lykkes, forutsetter det også at vi nå satser skikkelig på grønne næringer som er i startfasen. 

Fakta: Nei, Hessen Følsvik. Skal Norge lykkes, må vi ivareta interessene til eksisterende næringsliv og arbeidsplasser – ikke jage fantasifosteret du er dressert til å tro på gjennom ekkokammer, gruppetenkning, klimapanikk, hastverkspolitikk og kritikkløs endringsiver på vegne av storkapitalen og EU.

Hvilket oppsummerer vår gjennomgang, og som alle kan se:

Når man har satt seg selv i en tvangstrøye, og lider av åpenbare tvangstanker rundt meningsløse, selvpålagte klimamål kombinert med dommedagsfrykt som gjør hastverk til en styringmodell, bør man gå i terapi, og ikke lede landets største fagorganisasjon og ta medlemmene som gisler.

For kapitalkreftene som profiterer på klimaboblen, er det helt avgjørende å opprettholde panikken og hastverket som klimakrisen genererer – for folk med panikk bruker ikke hodet, og hastverk sikrer at myndighetene gjør tabber hele tiden. Oligarkene er helt avhengig av at politikerne har klimamålene som øverste prioritet, mens alt annet av fattigdom og problemer er likegyldig – for ellers sprekker bobleøkonomien.

Om vi ikke når våre klimamål, vil det ikke ramme noe annet enn prestisjen til våre jålete EU-politikere. Og hva er vel noen tusen konkurser og tusen milliarder mot dét?

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!