I NRK-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» fremheves det ifølge Fagforbundet hvordan eldre og pleietrengende må bo hjemme selv om de er svært syke. Den synliggjør også hvordan brukere får hjelp fra svært mange helsearbeidere, og hvordan de stadig møter nye ansikter.

Fagforbundet mener at en viktig årsak til hyppige utskiftninger av helsepersonell hjemme hos eldre og uføre, er at sju av ti helsearbeidere i Norge har en deltidsstilling og ikke fast jobb. Det pekes på heltidsstillinger og ny oppgavedeling som helt avgjørende for å sikre nok helsepersonell.

Så sier også heldigvis helsepersonell oftere og oftere ifra at ved den institusjonen de jobber eller har jobbet, er pasienthåndteringen mangelfull og direkte uverdig – og vi snakker da om eldre og syke som ikke får tilsyn, de ligger med avføring i bleie i timer av gangen, og de får dårlig mat.

Mens våre eldre er nedprioritert, prioriterer politikerne velferd til ulovlige innvandrere. Ikke bare skal folk fra den tredje verden inn i landet og ha full pakke med bolig, sosiale goder og trygderettigheter om de er innvandrere av typen asylsøkere, flyktninger, kvoteflyktniger, familiegjenforente og/eller migranter. Men om de er «ureturnerbare», skal disse også ha rett til bruk av vårt helsevesen.

Er det noe som skurrer her, eller er det ikke det, sett opp mot hva nordmenn står overfor av kutt i tilbud og økte egenandeler?

Men det ser ikke ut til at våre stortingspolitikere bryr seg om dette, for de kjører i samme sporet som tidligere. Kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og andre helseinstitusjoner opplever økonomiske nedskjæringer og økte effektivitetskrav, og det ser ikke ut til å ta slutt eller få en endring.

Les mer: Økende forakt for norsk presse

Norsk presse løper ærend for politikerne, og ekstra tydelig ser vi dette når pressen angriper sykepleierne, som Dagens Næringsliv gjorde for få dager siden. Akkurat i den sammenhengen fikk DN et bastant svar fra Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, som jeg har sitert noe tekst fra i mitt innlegg.

– DNs lederartikkel om sykepleierkrisen er kunnskapsløs, temmelig ufin mot sykepleierne og trolig en villet fordreining av virkeligheten, skriver Lill Sverresdatter Larsen i sitt debattinnlegg i Dagens Næringsliv, der hun deler ut full slakt av avisen, og Sverresdatter Larsen tilføyer:

– Til sist, så bør DN som opptatt av nettopp næringsliv, være opptatt av helsetjenestene som grunnleggende for bosetting og næring – over hele landet. Du skaper ikke arbeidsplasser om det ikke finnes sykepleiere i kommunene.

– Stråmann-argumenter begrunnet både i en næringslivs- og helsetjenestefjern virkelighet, slik som DN bedriver akkurat nå – vel, det hjelper i alle fall hverken for befolkning, beredskap eller kvalitet i tjenesten.

Norsk presse løper ærend for klimahysterikerne og de innvandringsliberale. Summen av alt dette, inklusive pressens angrep på dem som våger å kritisere politikerne for å forsømme seg innenlands, er at disse på Stortinget kan fortsette sitt vanstyre helt uforstyrret.

Vi så det hver eneste dag under pandemien, der den feige norske pressen stod som tente lys med sine mikrofonstativer og lot seg overøse med svakt begrunnede årsaker til nedstengning av samfunnet og massevaksinasjon, nærmest uten å stille et eneste kritisk spørsmål. Og hvis andre enn pressen, som kaller seg selv for «den fjerde statsmakt» og «vaktbikkje», faktisk stilte spørsmål ved Erna-sirkuset rundt pandemien, ja, da var pressen på plass for å filleriste dem som sa imot daværende statsminister Solberg.

Det er få eller ingen journalister og redaktører som gyver løs på stortingspolitikere eller lokale og regionale politikere når de går inn for vedtak som skader enkeltpersoner eller grupper av personer, som for eksempel eldre, uføre og kronisk syke.

Min forakt for norske politikere og pressefolk er sterkt økende, og jeg ser på det som faretruende at pressen lar være å stille kritiske spørsmål til politikere om hvorfor de prioriterer «å redde verden» framfor å bøte på det som helt åpenbart er feilslått politikk her hjemme, enten det gjelder helsevesenet, klimahysteri eller innvandring.

Hvordan er det egentlig mulig at sykehusene underfinansieres til tross for milliardoverskudd i olje- og gassnæringen i 2022?

Hvem er det som skal «arve» våre inntekter, når skal denne «arven» materialiseres og hvorfor sendes så vidt enorme beløp ut av landet i bistand og til utenlandske klimatiltak i for eksempel land som Kina eller land i den tredje verden, som har stått på bistandslista i flere tiår, men som ikke kommer seg av flekken utviklingsmessig på grunn av korrupsjon?

Nå må det jaggu være slutt, og den første anledningen du har til å markere din misnøye, er ved kommende kommune- og fylkestingsvalg høsten 2023. La være å stemme på partier som er representert på Stortinget!

Og ved neste valg (Gud hjelpe oss så lenge det er til neste stortingsvalg) utraderer vi de politiske partiene som per i dag sitter på Stortinget.

Kjøp billetter til Document-møtet i Oslo den 26. januar her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp bøker fra Document Forlag!