FHI må si opp minst 300 ansatte og klager over høye strømutgifter, men 12,5 millioner kroner skal likevel brukes på koronasertifikater, som vi hverken trenger eller bruker.

I november fikk Folkehelseinstituttet (FHI) budsjettsjokk med kutt på omkring 400 millioner kroner. Resultatet? Å kutte 300 årsverk og 100 millioner av driften.

– Det betyr at når regjeringen fjerner 400 millioner kroner i 2023, mangler vi 100 millioner kroner til fortsatt håndtering av pandemien. Det må vi hente ved å omdisponere midler i instituttet, og det innebærer dermed kutt i all annen virksomhet, sa Camilla Stoltenberg til Dagens Medisin.

Det var en svært bekymret Stoltenberg som uttalte seg, og hun understreket at kuttene vil utgjøre en risiko for samfunnet:

– Jeg håper på at både regjeringen og Stortinget skal se at en slik omstilling som denne økonomiske rammen innebærer, utgjør en risiko ikke bare for instituttet, vårt samfunnsoppdrag og de ansatte, men også for samfunnet. Og at det derfor vil være mulig å få en justering i midler som gjør at farten og omfanget, særlig farten på omstillingen, blir lavere.

Samfunnstrusselen ser imidlertid ikke ut til å være prekær nok til å kutte i millionene som budsjetteres til såkalte koronasertifikat. Du vet, de digitale passene som var ment for å kontrollere om du kunne tillates å leve et tilnærmet «normalt» liv, betinget av at du var injisert med et produkt som ikke forhindret hverken smitte eller sykdom. Et overformynderi som aldri helt opphørte i Norge, til tross for at politikere, medier og vanlige folk med smak på makt forsøkte å hausse opp stemningen såpass at de uinjiserte skulle miste retten til helsetjenester, butikken og livet for øvrig.

Nå er det en gang slik at vaksineselskapene, politikerne og media løy. Jo da, de ror så vannet spruter og forsøker å dekke over sporene sine. Heldigvis lever vi i den digitale tidsalderen, og når det først er sagt, er det dokumentert.

Det var Stoltenberg selv som slo fast overfor Aftenposten at FHI må kutte «andre steder» for å finansiere koronasertifikater.

– Et eksempel er koronasertifikat. Der har Norge en forpliktelse overfor EU. Da må vi kutte andre steder i FHI for å finansiere det i 2023. Det kan bli permanent, sier Stoltenberg.

Potensielt permanente kutt andre steder i FHI for å finansiere koronasertifikater, det lyder jo fornuftig. Det føyer seg inn i rekken av stupid politiske tiltak som det norske folk ikke har blitt spurt om, for direktivet kommer fra EU, som vi har stemt nei til to ganger.

– Koronasertifikat er en oppgave som følger av EUs regelverk, og er innlemmet i norsk lovverk i en midlertidig bestemmelse i Smittevernloven. Det er dermed en lovpålagt oppgave som i stor grad styres av EU og som vi ikke kan prioritere bort, svarer assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI til Document via e-post, på spørsmål om hvorfor koronasertifikater prioriteres.

– Vi velger å sette aktivitetsnivået til å kun ivareta løpende drift, men vil da ved en eventuelt større endring initiert fra EU og vedtatt av regjering og storting måtte oppskalere for å gjennomføre videreutvikling.

På spørsmål om hvor mye penger som skal brukes på dette, svarer Knudsen:

– Foreløpig er regelverket gyldig til 1. juli, men det pågår diskusjoner i EU om en mulig forlengelse. Dette gjør også budsjettarbeidet noe utfordrende, og foreløpig planlegger vi for et budsjett frem til 1. juli på totalt ca. 12,5 millioner kroner. Hvis vi må drifte det videre ut 2023, regner vi med totalkostnader på ca. 25 millioner kroner, slik det ser ut nå.

FHI er låst av EU-direktiver, og nå må minst 12,5 millioner kroner, potensielt 25 millioner, av skattebetalernes penger gå til å drifte noe som hverken trengs eller brukes.

Det pågår en diskusjon om mulig forlengelse av et sertifikat som ikke har noen som helst funksjon, gitt at vi stoler på at dette sertifikatet ble opprettet for å vise status på koronainjeksjonen. En injeksjon som heller ikke har noen funksjon, da heller ikke den virker.

Men nå er det en gang slik at den tilliten er tapt og at den imaginære, påklistrede tinnfoliehatten gjentatte ganger har vist seg å være mer pålitelig enn de klimareligiøses krystallkule. Vi vet hva den selverklærte herskende klassen prøver på; EU forsøker å innføre biometriske pass, World Economic Forum ønsker seg social score cards, og sammen med regjeringene de har infiltrert, er de misunnelige på Kinas kontroll over den kinesiske befolkningen. Koronasertifikatet kan umulig anses som noe annet enn et forsøk på å presse Vestens borgere inn under WEFs digitale kontroll.

Ikke har vi blitt spurt om dette eller stemt på WEF, vi har ei heller valgt lederskapet i EU. Eller FN. Men her sitter vi altså, styrt av politikere som er styrt av EU, som er styrt av FN og WEF.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!