Høyre tar opp kampen mot negativ sosial kontroll og vil blant annet skjerpe straffene for æresrelatert vold, som æresdrap.
Tirsdag legger Høyre fram sitt nye program «God integrering gir muligheter for alle».
Et av forslagene er at handlinger som er begått med æresmotiv, tillegges straffeskjerpende betydning.
– Noen er så smålige at de bruker ære som begrunnelse for negativ sosial kontroll. Det bør heller kalles skamrelatert vold, for det er både skammelig og smålig at noen kan mene at egen krenkelse er grunn god nok til å utøve vold mot andre mennesker, sier Høyres innvandringspolitiske talsperson Mari Holm Lønseth til NTB.
Denne formen for kriminalitet bør det slås hardt ned på, og hardere enn i dag, slår hun fast.
– I Norge skal alle kunne leve frie og selvstendige liv uten tvang. Det er fortsatt en av vår tids største frihetskamper å sørge for at alle kan leve det livet de ønsker, framholder hun.
– Hvor mye bør straffene skjerpes?
– Det må jo utredes. Men det står ikke noe om dette eksplisitt i lovteksten, noe det burde. Det vil både ha en avskrekkende effekt, og det kan da brukes mer effektivt av domstolene, sier Lønseth.
Negativ sosial kontroll kan være ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer.
– Dette er fremdeles et problem, og det er dessverre større blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig, sier Løseth.
Hun viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) indikatorer som blant annet viser at nesten én av to jenter med minoritetsbakgrunn, over 45 prosent, på videregående skoler i Oslo har blitt nektet å ha kjæreste det siste året. 30 prosent av jentene hindres i å ha venner av motsatt kjønn.
Også tvangsekteskap er stadig en utfordring, påpeker hun.
– Vi vet ikke hvor mange tvangsekteskap som finnes i Norge, men antallet som tar kontakt for å melde fra, øker dessverre.
De fleste av dem som tar kontakt, er fra Pakistan, Irak, Somalia, Afghanistan, Tyrkia og Syria, ifølge IMDI.
Også tallet på barn som etterlates i utlandet mot sin vilje, øker. I 2021 ble det registrert 84 slike saker, mot 60 i 2020.
Høyre vil også at kommunene bidrar mer i kampen mot negativ sosial kontroll, både gjennom å øke kompetansen blant kommunalt ansatte, etablere egne handlingsplaner og skjerpe foreldreveiledningsprogrammene.
Flere minoritetsrådgivere i kommunene kan være en løsning, mener Lønseth.
– Mange kommuner sliter økonomisk. Hvordan vil du betale for dette?
– Vi har prioritert dette i vårt alternative statsbudsjett. Men kommunene må også prioritere å bruke ressurser på å øke kompetansen blant de ansatte. Det handler om at kommunene må kunne gi et godt tilbud
I sitt budsjett har Høyre foreslått å øke antall rådgivere fra 59 til 70. Det er ikke mye, medgir Lønseth.
– Men det er en god start, sier hun.
Høyre vil også styrke språkopplæringen blant innvandrere og foreslår å heve den øvre aldersgrensen for introduksjonsprogrammet fra 55 til 60 år.
I tillegg vil partiet innføre nasjonale prøver på norskopplæringen.
Også folk som kommer til Norge på familiegjenforening, bør få norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap på linje med beboere i asylmottak, mener partiet.
– Gode norskkunnskaper og kompetanse er nøkkelen til arbeidslivet, sier Lønseth.
Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!
