– Vi må ikke lure oss selv. Det er alvorlige tider nå, sier statsminister Støre i et juleintervju med NTB.

Hvem er det som lurer hvem?

Støre har en merkelig, distansert måte å snakke på. Tror han virkelig at folk ikke har innsett alvoret?

Man kan si at det bare er ord, men ordene røper oss. De kan vise erkjennelse, forståelse, nærhet, empati. Eller de kan røpe avstand. Som når Støre nylig proklamerte at folk «erfarer» høye strømpriser.

Nei, Støre, folk «erfarer» ikke høyere strømpriser; de fryser. I sine egne hjem.

Statsministeren snakker som en offentlig utredning. Det knitrer i papir.

– Men jeg er veldig klar over at mange føler på en uro denne julen. Det gjør inntrykk på meg. Prisene har steget, rentene har økt. Noen er urolige for å få endene til å møtes. Vi har en plan for å komme gjennom dette, og vi skal klare det sammen, sier statsministeren.

«Det gjør inntrykk på meg», sier han, men det forblir et postulat; en påstand. Don’t tell it, show it, som Melvin Mencher sa. Vis at du mener det. Walk it like you talk it.

Den samme Støre slo med fynd og klem fast at han heller ville gå av som statsminister enn å stanse strømeksporten.

Så mye inntrykk gjør strømpriskrisen på ham. Så mye er ordene hans verdt.

«Vi har en plan», sier han. Fint, men hva går den ut på? Det får vi ikke vite. Vi inviteres til å stole på at Støre og hans regjering vet best. Det ser elendig ut, men vi må vi stole på statsministeren. Han har en plan.

«Det er noe vi må klare å stå i over noe tid. Men jeg er sikker på at vi skal klare det.» Igjen besvergelsen: stol på meg, statsministeren. Jeg vet best.

En annen partileder og statsminister hadde kanskje satt en fot i bakken når han så det historisk kraftige fallet i tillit og oppslutning: Er vi på riktig kurs? Ikke Støre, han er ikke i tvil: Kursen er riktig. Velgerne tar feil, men før eller senere vil de forstå.

I hvilken grad velgerne mener han er tilliten verdig kan leses av på meningsmålingene. De er klart lavere enn literprisen på bensin, selv om også den har falt. Spenningen knytter seg nå til når Arbeiderpartiets oppslutning i prosent synker under prisen på strøm per kWh.

Støre insisterer på at han ikke er opptatt av meningsmålingene.

– Jeg liker ikke de lave tallene våre, men jeg er enda mer bekymret for de tallene som folk møter i hverdagsøkonomien sin. Det er dem vi må prøve å snu, sier Støre.

Han er overbevist om at den negative trenden kan snus – også for partiet.

– Men det klarer du heller ikke fra en uke til en annen. Politikken må få tid til å virke.

Statsministerens problem er at politikken har fått virke. Den svir i folks lommebøker. Men det dreier seg, dessverre for Støre, ikke kun om økonomi. Fallet i tillit har vært vedvarende i et helt år nå. Regjeringens hvetebrødsdager var svært kort, fallet i tillit så bratt og dypt at det er uten sidestykke i norsk politikk.

Trygve Bratteli (1910-84) skal ha sagt om sine to regjeringer at «Vi forsto den tid vi levde i, og ga svar menneskene trodde på». Støre stjeler sitatet fra sin forgjenger, men bare halve:

– Vi må forstå den tiden vi lever i. Vi må lytte til de erfaringene folk gjør, og vite hvilke verdier vi bygger på. Så skal vi gi muligheter for alle, rettferdig fordeling og sterke fellesskap som stiller opp for folk. Vi fører nå en politikk som skal få prisstigningen ned, folk i jobb og gi trygghet, sier Støre.

At Støre utelater det med å gi svar folket tror på, føles ikke tilfeldig. Hans regjering gir jo nettopp ikke svar folk tror på. Om han faktisk forstår tiden han lever i, forblir et åpent spørsmål.

Han appellerer til moralske følelser, som «samhold» og «fellesskap»: Ingen skal være alene; mange føler på en uro; vi skal gjennom dette sammen. Og videre i den duren. Men så sier han at «vi skal gi […] sterke fellesskap som stiller opp for folk». Skal regjeringen «gi» sterke fellesskap..? Fellesskap gis ikke av en regjering eller et parti. De skapes av folk som nettopp føler at de har noe felles. De lar seg ikke mane frem, selv ikke av lederen for Arbeiderpartiet.

Så kan man også spørre om regjeringen, både denne og tidligere, har bidratt til å bygge opp eller rive ned det norske fellesskapet med sin insisterende messing om flerkultur, men det er en annen skål.

– For mange mennesker i Norge er julen en fin tid for å være sammen med familien og få avkobling. Det må vi huske på. Samtidig er det mange som opplever urolige tider nå. Mitt budskap til dem er at ingen skal stå alene i Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Det er ikke bare avstand, distanse, det er også noe hjelpeløst: «Det må vi huske på». Det er jo fort gjort å glemme at julen er en fin tid for samvær og avkobling, ikke sant?

Englene kom med et budskap til hyrdene på marken, og statsministeren vil også komme med et budskap i julen: «Ingen skal stå alene i Norge». Hva betyr dét? Rent faktisk er det svært mange som er alene i landet vårt, hundretusener. I beste fall er dette uforpliktende, tankeløst babbel.

Vi holder oss med en statsminister som ikke kan snakke. Da melder spørsmålet seg: kan han tenke?

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!