Hva har skjedd?

Jeg er en gammel Bestemor nå og sitter her i stua mi som er pyntet til jul 3 dager før tiden. Slikt gjorde vi ikke da jeg vokste opp. Treet skulle pyntes lille julaften. I høyden fikk vi smake på en pepperkake før tiden. Det var ikke noe politikerne hadde bestemt. Det var julekulturen vår, og den kunne de ikke drømme om å pirke i.

Vi hadde vært igjennom et landssvikeroppgjør som var alt annet enn ryddig, «stay behind » og frykten for Sovjetisk invasjon lurte i bakgrunnen, og Gerhardsen, Bratteli, Hauge med flere holdt på med hemmelig «diplomati » på bakrommet.

Men de hadde noe dagens politikere mangler fullstendig. De hadde en plan for sitt land. De hadde lest stillingsbeskrivelsen og fulgte den etter beste evne. De hadde kjent ufrihet på kroppen, bokstavelig talt, og ville sikre at det aldri skjedde med Norge igjen.

Vi fikk neglesprett om vinteren fordi vi hadde for dårlige sko, fedme var et fremmedord, svært få hadde nok mat til å oppnå en slik kroppslig tilstand, men vi behøvde aldri å bekymre oss for om politikerne hadde andre hensikter enn å ivareta landet vårt. Derfor var politikk regnet for å være kjedelig. De gjorde jo aldri noe «galt.»

De prøvde seg med EF allerede på syttitallet. Men vi sa nei og trodde den saken var opp og avgjort.

Jeg vil tro at Gerhardsens landsfaderstatus, for noen, og spesielt Gro Harlem Brundtland, avstedkom både litt misunnelse og et brennende ønske om å oppnå noe av det samme som politiker.

Til et slikt prosjekt må man ha noe nytt og grandiost. Noe som ikke er gjort før. Vi vet alle hva det ble og hvilke skitne metoder som ble brukt for å få Norge inn i EU (EØS):på tross av folkeviljen. Og ikke minst hvor vi er I dag som resultat.

Til tross for at økonomien har pekt oppover har det gått utforbakke med moral, ære, tradisjon og kultur.
Dette gjenspeiles på Løvebakken. En taburett der er et yrke med stort potensiale til å tjene gode penger og lure til seg mest mulig frynsegoder attpå, der toppene posisjonerer seg for internasjonale jobber med fete lønninger og ære og berømmelse.

Mitt svar på hva som har skjedd er at det er moral, ære, tradisjoner og kultur som har gått tapt, og som gir disse bisarre utslagene (krisene) som avløser hverandre i hurtig tempo.

Jeg er gammel og fremmed i eget land. Og slik vil det nok bli til jeg dør.