Lucia-feiringen har gitt nytt drivstoff til kritikken av alt som oppfattes som svensk kultur. I vanlig rekkefølge, kan man si. For det er en tendens i det svenske samfunnet som er så sterk og åpenbar at det nesten er mulig å stille klokken etter det, nemlig å angripe alle svenske tradisjoner når de nærmer seg i almanakken. Det spiller ingen rolle om det er nasjonaldagen, midtsommerfeiringen, Lucia eller noe annet som oppfattes som «typisk svensk» ​​– noen dager før høytiden inntreffer, fylles redaksjonsspalter og debattsider med innlegg fra skribenter som ser ut til å konkurrere med hverandre om å håne og forkleine tradisjonen.

Prinsippet ser ut til å være enkelt: Jo viktigere og mer populær en høytid er i den svenske folkesjelen, jo hardere bør den angripes.

Egentlig er det litt komisk, for vanligvis er de samme individene som mener at svensk midtsommer, svensk nasjonaldag eller svensk Lucia-feiring er så kritikkverdig at de bør avskaffes umiddelbart, de samme individene som ellers går ut fra grunnsynet at svensk kultur ikke engang eksisterer. Så hvordan kan man avskaffe noe som ikke eksisterer?

Hvis alle disse merkelige forsøkene på å nedverdige alt svenskene har kjært hadde vært begrenset til media, ville det ikke vært noen stor katastrofe. Men synspunktene som i flere tiår har blitt formidlet som «gode verdier», har slått rot hos andre enn medias megafoner. Nå har kommunalsjefer, rektorer og førskoleledere tatt opp stafettpinnen, noe som har fått konsekvenser på et helt nytt nivå. Nå avlyses Lucia-feiringer fordi de anses som «ekskluderende». Lucia-feiringene som uansett holdes, vasker bort de religiøse elementene fordi den tradisjonelle feiringen anses som «for kristen» eller markeres ved å erstatte den klassisk blonde, svenske Lucia-en med en rasifiert, mannlig eller ikke-binær variant. Meldingen går ut: «Her har du feiringen din, men ikke tro at du skal få det som du pleier …»

Det merkelige er at det kun er kulturen som oppfattes nettopp som «svensk» ​​som skal hånes og endres til det ugjenkjennelige: Ingen tilsvarende tekster publiseres før Eid al Fitr eller Ramadan, og rektoren som nekter å la sine studenter feire Ramadan med begrunnelsen at det er «for muslimsk», kan nok se frem til førtidspensjonering.

Lucia-reaksjonene i år har vært lik de siste årenes: en posisjonskrig mellom politisk korrekte journalister, forfattere og karrierehungrige embetsmenn og politikere på den ene siden, og vanlige borgere på den andre. Men selv om de fleste ikke la merke til det, har de som kjemper mot svenske tradisjoner tatt enda et skritt videre i år, når de vanlige «avsenderne» nå har gjort felles sak med minoriteten av radikale muslimer og islamister for å stemple feiringen som ikke bare dum og utidig, men også som rasistisk, islamofobisk og ekskluderende.

På Mariehemsskolan i Umeå, for eksempel, hadde de i år en Lucia-feiring uten tilknytning til kristen tro eller til jul. I stedet valgte de å fokusere på «lys og kjærlighet», for ellers fikk ikke de muslimske barna være med i koret.

– Vi har ju flera muslimska barn här nu på plats i kören som också är tillåtna att vara med i kören för det har ju varit så att både på skolavslutningar och i Luciakören så har de inte fått vara en del av uppträdanden. De har fått vara med och repetera kanske en del gånger, men sen när det väl ska uppträdas så får de inte, men nu har de fått okej att vara med, sier korsjefen Jörgen Persson i et intervju med SVT Västerbotten.

– Det är så mycket fokus på Lucia som det alltid har varit. Och det har varit så otroligt traditionellt kristet, och vi har exkluderat så många barn genom åren men här står vi nu med en diversifierad barnkör. Det gläder oss.

Ja. Nå hevder muslimske foreldre i Sverige at svenske skoler bør avskaffe svenske tradisjoner, fordi de krenker islam. Kanskje du ikke så det komme? År etter år har nemlig svenske medier kalt alle slike påstander for rasistiske konspirasjonsteorier? Men nå er vi der: Lucia-feiringen ekskluderer muslimer og kan derfor ikke feires. Påstanden er i og for seg feil – det er ingen kontroller av verken religiøs tilhørighet eller pigmentering ved innganger til skoler eller kirkefeiringer, noe som gjør at alle som ønsker å delta, kan gjøre det. Samtidig er ingen tvunget til å delta – elever som av en eller annen grunn ikke ønsker å feire en tradisjon med kristen forankring, får tilbud om andre aktiviteter. Det er ikke noe problem. At de ansvarlige likevel velger å møte kritikerne, beviser at det er en nådeløs kulturrevolusjon på gang i Sverige, og at svensk kultur er i ferd med å tape.

Det rare og triste selvhatet som før var karakteristisk for venstreorienterte lederskribenter, har slått rot blant embetsmennene og blir nå åpenlyst utnyttet av antidemokratiske krefter som ønsker å erstatte svensk kultur med sin egen. For i en krig slutter alltid et ingenmannsland på et tidspunkt å eksistere. Krigen mot kultur er intet unntak: Hvis den ene siden trekker seg tilbake, vil den andre siden rykke frem, og når territoriet er tapt, er det vanskelig å gjenerobre.

Så hva er neste steg? En avskaffet Lucia-feiring er selvsagt ikke det siste. Mange skoler og andre institusjoner i innvandrertette områder har allerede sluttet å servere svinekjøtt, av bekymring for religiøse muslimer. Antagelig kommer det snart et krav om at alle i Sverige skal respektere faste under Ramadan, fordi det er støtende for muslimer å se andre spise når de selv må faste. Kanskje kommer det snart et krav om å begrense alkoholsalget, fordi det er haram? Eller et krav om at alle kvinner skal bære hijab, av respekt for muslimer? Kall det gjerne konspirasjonsteorier i dag, men vent noen år og se hva som skjer. Forhåpentligvis tar jeg feil.

Så mellom Lucia og julaften, som nå alt oftere kalles «vinterfest», har kanskje de tidligere kulturhatende redaksjonsskribentene og opinionsdannerne begynt å våkne opp og innse at de har gått til sengs med feil partner. Men nå er det for sent å angre. Ballen ruller, og utviklingen er vanskelig å stoppe.

Det triste er at det kanskje aldri handlet om kritikk av kulturuttrykkene og høytidene, men om enkeltpersoner som alle forsøkte å vinne den konkurransen i nasjonalt selvhat som har vokst fram de siste tiårene og som er så unik for Sverige? Og hvis det er slik, er det ironisk i seg selv at ønsket om å avskaffe alt svensk faktisk er det aller mest svenske? Uansett ser det dessverre ut til at det har fungert bedre enn forventet.

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!