Eilif Peterssen (1852–1928).
Olje på lerret, 65 x 48,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo.

Kort fortalt skildrer bildet hvordan Erik Valkendorf (1465-1522) angivelig traff den hollndske Sigbrit Willoms (d.1532) og hennes datter Dyveke (1490-1517) på Bergens torv en gang i 1507.

Erik Valkendorf var utdannet som katolsk prest, og var fra c. 1490 ansatt i det kongelige kanselli. Fra rundt 1500 var han kansler hos hertug Christian (1481-1559) som var dansk konge fra 1513–1523 og svensk konge 1520–1523. Uansett om Valkendorf var prest. mente han at Dyveke kunne være en passende elskerinne for hertugen – og slik ble det. Men i 1517 døde Dyveke plutselig, og det ble mistenkt at hun var forgiftet. I alle fall ble Torben Oxe henrettet for det formodede drapet i 1517.

Sigbrit Willoms fortsatte som kongelig rådgiverske etter Dyvekes bortgang, men skaffet seg mange uvenner, som blant annet beskyldte henne for å drive med hekseri. Hennes posisjon hos kongen medvirket til at hun ikke ble pågrepet. Men ryktene gikk, og først etter at Christian II var avsatt, fant hun det tryggest å reise tilbake til Holland.

Erik Valkendorf ble i 1510 ordinert som erkebiskop i Nidaros, et embede han beholdt til sin død i 1522.