En oljetanker ligger fortøyd ved en havn i Novorossijsk den 11. oktober 2022. Foto: AP / NTB.

G7- og EU-landene samt Australia er blitt enige om å sette et pristak på russisk olje på 60 dollar fatet i et forsøk på å redusere Russlands oljeinntekter som en form for sanksjon mot krigføringen i Ukraina.

Ifølge USAs finansminister Janet Yellen, som er hovedarkitekten bak ideen, vil pristaket gjøre et innhugg i Putins viktigste inntektskilde, skriver Wall Street Journal.

Polen gav sitt samtykke til pristaket etter press fra amerikanske myndigheter, opplyser USAs største avis.

Within half an hour of Poland saying Thursday it needed extra time to consider the price cap, Polish government officials were receiving phone calls from senior U.S. officials pushing them to sign off, according to a Polish official.

Hverken Kina eller India har sluttet opp om pristaket som er vedtatt av de vestlige landene, og det hefter tvil om hvor effektivt det vil bli:

Earlier efforts to encourage countries to affirmatively commit to buying Russian oil at a price set by the West largely fizzled, as countries that haven’t joined sanctions on Russia remained neutral. Some countries, though, including Indonesia, have indicated that they would buy cheaper oil if it is available through the plan.

Fra amerikanernes side er sanksjonenes formål å svekke, ikke ødelegge den russiske oljesektoren:

U.S. officials, wary of upsetting global oil markets after oil climbed to roughly $120 a barrel earlier this year, have pushed to make the sanction a relatively relaxed program.

En full boikott risikerer å destabilisere verdens oljemarked, mener amerikanske myndigheter, som åpenbart ønsker at den russiske oljen skal fortsette å flyte:

U.S. officials tried to craft the plan so that banks, insurers and traders will feel comfortable handling Russian oil, pushing so that only firms that intentionally handle oil traded above the cap will face penalties.

Fra Kreml lyder svaret på det vedtatte pristaket ikke overraskende at Russland ikke vil akseptere det.

Moskva har også sine mottrekk. Financial Times skriver at Russland i det stille har anskaffet en «skyggeflåte» på mer enn hundre tankskip med sikte på å omgå de vestlige sanksjonene. Ifølge tradere vil dette redusere, men ikke eliminere virkningen av dem, opplyser London-avisen.

Russland tar sikte på større oljeeksport til viktige ikke-vestlige land:

Instead it aims to use its new fleet to try to supply countries such as India, China and Turkey that have become bigger buyers of its oil as Europe has cut back.

Pristaket og Russlands mottrekk tegner altså ikke til å skape umiddelbare økonomiske sjokk. Det store spørsmålet er hvordan EUs oljeboikott av Russland, som skal tre i kraft i februar, vil påvirke situasjonen.

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».