Rentene fortsetter å øke: Mange vil slite med bolig- og hyttelånet

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Renta på nye boliglån til husholdninger økte fra august til september med 0,4 prosentpoeng til 3,29 prosent. Det kan bli tungt å bære for dem med høye lån på bolig og hytte.

Renta på utestående boliglån steg med 0,05 prosentpoeng til 2,91 prosent, melder NTB.

Flytrenta på nye lån med pant i bolig økte med 0,39 prosentpoeng til 3,27 prosent, mens fastrenta på nye boliglån steg med 0,33 prosentpoeng til 4,55 prosent i september, viser månedsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Flytrenta er nå høyere enn da pandemitiltakene ble innført i mars 2020 og styringsrenta ble satt ned fra 1,5 til 0,25 prosent. Da var flytrenta på nye boliglån 2,77 prosent.

I september ble styringsrenta satt opp 0,5 prosentpoeng til 2,25 prosent. Fastrenta på nye lån er den høyeste byrået har registrert for den perioden SSB har månedsdata for – fra desember 2013.

Dette er et godt steg opp fra de lave rentenivåer som var gjeldende for et par-tre år siden, og som fikk mange til å ta opp høye lån for å finansiere bolig, hytte eller andre ting. De regnestykkene man da la til grunn for for fremtidig betjening av lånet, så gjerne forholdsvis overkommelige ut. Rentene var så lave at det på folkemunne ble sagt at det var «gratis å låne».

Rask verdistigning på boligene gjorde det ekstra gunstig å grave dypt og ta opp høye lån. Både bolig- og hyttemarkedet gikk så det suste.

Men i dag fortoner disse regnestykkene seg temmelig annerledes. Samtidig som rentene tar det ene bykset etter det andre oppover, meldes det om stagnasjon og fall i verdien på eiendom.

De høye strømprisene gjør bildet selvsagt enda verre, totalbelastningen av økte låne- og strømkostnader kan fort bli mer enn mange klarer å bære. Spesielt kan det bli tøft for dem som har kjøpt seg hytte. De må slite med både økte renteutgifter og skyhøye strømregninger, og de får ikke strømstøtte fra det offentlige.

Også innskuddsrentene øker:

Innskuddsrenta økte med 0,18 prosentpoeng i september til 1,16 prosent. Stigningen var størst på renta for innskudd fra ikke-finansielle foretak. Den steg med 0,37 prosentpoeng til 1,62, mens renta på innskudd fra husholdninger steg med 0,06 prosentpoeng til 0,87 prosent.

Siden oktober 2021 har renta på innskudd fra ikke-finansielle foretak vært høyere enn renta på innskudd fra husholdninger, mens den tidligere var lavere. Vanlige folk med «penger på bok» blir relativt sett hengende stadig lenger etter.

Samtidig meldes det at de store bankene har såpass gode rentemarginer at de har råd til å dele ut milliarder i utbytte til sine eiere.

Viktige bøker! Bestill fra Document forlag:
Kjøp Kents bok her!