I dag hever Forsvaret beredskapen: – Skal vare minst ett år

Statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Etter faglig råd fra forsvarssjefen, har regjeringen besluttet å styrke beredskapen, sa statsminister Jonas Gahr Støre mandag. Allerede fra i dag er dette innført.

– Jeg ser behov for å styrke forsvarets beredskap og vår samlede operative evne, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen på en hasteinnkalt pressekonferanse mandag.

De siste ukene har både sabotasjeaksjonen mot gassrørledningene Nord Stream og flere pågripelser knyttet til spionasje stått høyt på agendaen, skriver Forsvarets Forum .

Dette har ført til at det nå innføres en rekke nye tiltak.

– Summen av tiltakene vi har vedtatt, gjør det naturlig at vi går inn i en ny fase. Vi har et godt planverk å forholde oss til, som er godt oppdatert, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

– Vi har et godt og oppdatert bilde av situasjonen i våre nærområder, legger han til.

Forsvarssjef Kristoffersen forklarer at dette er en situasjon som kan vare en stund:

– Vi skal være forberedt på å stå i dette over tid. Vi planlegger at Forsvaret skal stå i denne situasjonen som vi står i nå, i minst et år fremover, sa forsvarssjef Kristoffersen.

For personellet i Forsvaret betyr dette at arbeidsoppgaver og aktivitet vil bli endret i tråd med omprioriteringene, står det i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Det vil være behov for å trekke på Heimevernets ressurser fremover. Vi kommer til å bruke HV til å beskytte kritisk infrastruktur i dialog med sivile etater, sa han.

Han kom ikke inn på utfordringer knyttet til de store nedskjæringer nettopp HV har gjennomgått i regi av de siste regjeringer, og at denne våpengrenen i dag er en skygge av hva den var tidligere.

Kristoffersen sa at det kan være at Forsvaret blir mer synlig i noen lokale områder.

Etter pressekonferansen spør Forsvarets forum Kristoffersen om hvilke vurderinger ligger bak endring av beredskapsnivå.

– Det vi har gjort siden desember i fjor er å innføre nye beredskapstiltak i forsvarssektoren. Forsvarssjefen har myndighet til å gjøre en del ting der. Utover våren og sommeren innførte vi stadig nye beredskapstiltak. Og for et par uker siden anbefalte vi enda ytterligere tiltak. Alt dette er gjort i god dialog med regjeringen, sier Kristoffersen.

Han kom også inn på Luftforsvarets rolle i en ekstra spent situasjon:

– Poenget er at det er en usikker situasjon der vi ikke har noen konkrete direkte trusler mot Norge, men der vi må ha årvåkenhet og tilstedeværelse i havområdene våre, men også med maritim overvåkning fra luften.

Forsvarsjefen tok for seg personellsituasjonen i Forsvaret, ikke minst på befalssiden:

– Vi må ha nok ressurser til å stå i det over tid. Et konkret eksempel som vi jeg prøver å gjøre noe med er kompetanse på personell. Kan vi kjøre flere gjennom befalskolenivå? Kan vi kjøre flere gjennom videregående offisersutdanning? Kan vi utdanne flere lagførere i Hæren? Og på bekostning av mer tradisjonell styrkeproduksjon med vernepliktige, spør Kristoffersen.

Når det gjelder spørsmål omprioriteringer på innkjøp av materiell, mener Kristoffersen et sentralt spørsmål er om vi er sikre på at vi investerer i det rette materiellet i den tiden vi er i, og til rett tid:

– Det er et veldig presset marked på leverandørsiden på forsvarsmateriell så vi prøver å finne ut om det er prosjekter vi har som vi kan øke mengden på. Og er det ting vi kan utsette, som ikke haster?

Om antidrone-tiltak hadde han sette å si:

– Vi har midler for å beskytte oss mot droner, men vi har begrenset av dem, sa han, og kommenterte så hva han tror de økte droneaktiviteten betyr:

– Jeg tror at hvis det står en statlig aktør bak er hensikten å skape usikkerhet. Det er ikke informasjon i seg selv som dronen kan skaffe, man er opptatt av. Det er å skape usikkerhet. Derfor har budskapet mitt vært «Keep calm and carry on», avsluttet forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Les også: