I det som må kunne beskrives som den største energikrise i Norge etter andre verdenskrig, klarer ikke Energikommisjonen å fullføre sitt arbeid innen fristen 15. desember.
Dette melder Fri Fagbevegelse.
Mandag kveld sender Olje- og energidepartementet ut en pressemelding om at Energikommisjonen har fått utsatt sin frist til 1. februar. Arbeidet skulle egentlig vært ferdig 15. desember.
Olje- og energiminister Terje Aasland fra Ap mener de store endringene i energistituasjonen er årsaken. Han passer på å rette skylden mot krigen i Ukraina.
– Sidan kommisjonen vart oppnemnd, har det skjedd store endringar i energi- og kraftsituasjonen i landa rundt oss som følgje av Russlands angrepskrig i Ukraina. Dette gir også nye perspektiv for utviklinga på lengre sikt, i lys av europeiske land sine ønske om ei raskare omstilling av energisektoren for å gjere seg mindre avhengige av russisk gass.
– Eg meiner difor det er fornuftig å gi kommisjonen noko meir tid til å ferdigstille anbefalingane sine.
Aasland overser at energiprisene i Norge skjøt i været da våre politikere fikk viljen sin og knyttet det norske strømmarkedet til det europeiske. Strømprisen steg voldsomt umiddelbart etter at kablene til Tyskland og England ble åpnet for eksport.
Energikommisjonen er utnevnt av regjeringen for å kartlegge energibehovene til norske husholdninger og bedrifter. Men klimafokuset gjør de innlysende løsningene umulige, siden det er påkrevd å satse på såkalt fornybar kraft, som hverken er fornybar eller stabil.
Kommisjonens mandat er knyttet til fem overordnede temaer, skriver Fri Fagbevegelse.
* Hvordan Norge påvirkes av energimarkeder i rask endring.
* Perspektiver for utviklingen i kraftforbruket.
* Potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon.
*Perspektiver for forsyningssikkerheten.
* Sentrale interessemotsetninger i energipolitikken.
Hvordan Norge påvirkes burde være nokså enkelt å kartlegge. Det pågår en massiv overføring av kapital fra husholdninger og bedrifter til statskassa.
Utviklingen i kraftforbruket forbedres neppe ved elektrifisering av sokkelen og satsing på CO2-fangst.
Utviklingen av kraftforbruket virker håpløs. Kjernekraft ble avvist av Aasland, og nå har Barth Eide akseptert et EU-direktiv som vil ramme norsk vannkraft. Dette skjer mens Europa er midt i en massiv energikrise som truer med å rasere hele økonomien.
Vindturbinene fungerer som kjent kun når det blåser, og kan aldri levere stabil energi.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt kan man sikkert beskrive kraftproduksjonen som, siden staten håver inn penger på grunn av de skyhøye strømprisene. Men dette dreier seg (når det gjelder elektrisitet) i stor grad om rent ran fra Norges befolkning, krydret med det de kaller strømstøtte.
Forsyningssikkerheten er selvsagt truet, siden strømleverandørene heller vil sope inn penger på europeiske priser enn å sørge for at vannmagasinene holder seg på et trygt nivå.
Snakket om interessemotsetninger er enkelt å besvare: Statens interesser er helt motsatt av befolkningens interesser. Blir staten rikere, skyldes dette som regel at befolkningen blir fattig.
FrP er kritiske til at Energikommisjonen ikke leverer i tide. Regjeringspartiene har stemt ned en rekke forslag i Stortinget i påvente av energikommisjonens arbeid – blant annet forslaget om begrensning av netto krafteksport når magasinfyllingen er lav.
– I stedet for å komme med skikkelige tiltak har Ap og Sp skjøvet Energikommisjonens arbeid foran seg. At ferdigstillelsen av dette arbeidet nå blir skjøvet ut i 2023, er en energipolitisk skandale, sier energipolitisk talsperson i FrP, Marius Arion Nilsen, til NTB.