Året er 2007.
Reyhaneh Jabbari, en 36 år gammel interiør arkitekt fra Iran, møter en etterretningsagent på en kafe.
Han overtaler henne til å komme til sitt kontor for å utføre en jobb der.
Senere, på Morteza Abdolali Sarbandi sitt kontor, forsøker han å voldta Jabbari. Hun kjemper imot å klarer å stikke ham med en lommekniv hun har på seg.
Jabbari flykter, og Sarbandi blir liggende og blø i hjel.
Jabbari blir så arrestert og holdt på isolat i to måneder. Under tortur og trusler fra politiet om at de vil skade hennes søster hvis hun ikke tilsto at hun planla å drepe Sarbandi, så tilstår hun til slutt.
Jabbari blir dømt til døden av en domstol i Teheran.
Både Amnesty International, FN, EU og en global kampanje, kjempet for at Jabbaris liv skulle bli spart.
Men til ingen nytte.
Den 25. oktober 2014 blir Reyhaneh Jabbari henrettet ved henging tidlig på morgenen i Gohardasht fengsel rett nord for Karaj.
Marit Nybakk (Ap) sa den gang at utenriksministeren måtte kalle inn den Iranske ambassadøren, å gi en tydelig og klar beskjed om hva Norge mente om dette.
Generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs, mente Norge nå måtte intensivere kritikken mot Iran.
16. september 2022.
Mahsa Amini blir banket opp og torturert til døde av moralpolitiet i Iran fordi hun ikke bar sin hijab slik retningslinjene i landet tilsier.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) mente forsiktig at saken «vekker veldig stor harme».
Frp-leder Sylvi Listhaug er rasende og krever en øyeblikkelig fordømmelse av Iran fra Norge sin side.
– Vi reagerer på at den norske utenriksministeren ikke var raskt ute og fordømte dette her, men måtte spørres av norske medier om dette før hun gjorde det. Jeg mener vi må være kontant og tydelig i møte med iranske myndigheter, som undertrykker befolkningen og som behandler den kvinnelige delen som annenrangs borgere, sa Listhaug og la til:
– Norge har sittet i FNs sikkerhetsråd en god stund nå. Det minste vi kan forvente, er at vi bringer denne saken inn for Sikkerhetsrådet, setter den på agendaen og fordømmer på det sterkeste dette dødsfallet og regimets undertrykking av befolkningen.
Men hva skjer?
Slutter Iran med sin forferdelige og totalt uakseptable behandling av kvinner? Blir Iran engstelige av en norsk utenriksminister som mener at dette «vekker veldig stor harme»?
Svaret på det er innlysende, og nøkkelen til hvorfor kvinneundertrykking og annen overlast innbyggerne i Iran blir utsatte for, bare kan fortsette i fred og ro.
Det eneste som hjelper er å få vekk islam fra å være en integrert del av staten. Uten islam var Iran et blomstrende sted for handel, vitenskap og utvikling.
Verden må gå sammen mot denne fryktelige ideologien forkledd som religion, og innføre slagordet:
«En dag uten islam, er en god dag.»