Danske bønder ønsker ikke å ta regningene for politikernes grønne omstilling. Dette kan koste andre danske skattebetalere 15 milliarder danske kroner i året, hevder tenketank.

De fleste partiene i Danmark er enige om at landbrukets CO2-utslipp og metanutslipp skal ned, og at dette kommer til å koste masse penger.

Men partiene er ikke like enige om hvem som skal betale regningen, skriver Danmarks Radio.

Det har den seneste uge været et varmt emne i valgkampen, hvor diskussionen om hvorvidt landbruget skal betale en afgift for deres forurening eller ej splitter partierne.

Hvis bøndene slipper å betale for reduksjonen av klimautslippene, må resten av de danske skattebetalerne ta regningen.

Alt i alt vil det give en ekstraregning på op mod 15 milliarder kroner om året, hvis der ikke bliver indført en drivhusgasafgift på landbruget, viser et nyt notat, som tænketanken Concito har lavet for DR.

Dette tilsvarer 2500 danske kroner per innbygger, hvert år, rundt 3500 norske kroner. Altså en ekstrautgift på 14.000 kroner for en familie på fire.

– Det vil gøre det dyrere at være dansker, hvis man skal ud og finde de penge i nye skatter, siger Torsten Hasforth, seniorøkonom i Concito.

Det Økonomiske Råd er enige med Concito.

– Det bliver en betydelig regning skatteborgerne kommer til at betale, siger Lars Gårn Hansen, miljøøkonomisk vismand.

Det er verdt å merke seg tittelen til Hansen: «Miljøøkonomisk vismand».

Ingen av de danske politikerne og klimaaktivistene virker «vise» nok til å forstå at kanskje man skal stanse den vanvittige sløsingen på idiotiske prosjekter under fanen det grønne skiftet, i en situasjon hvor husholdningene blir stadig fattige, bedriftene trues av konkurser og Europa står på randen av krig.

Bedre er det sannelig ikke her i Norge, med en WEF-tilknyttet klimaminister som Espen Barth Eide, en woke-infisert næringsminister Jan Christian Vestre, en amatør som finansminister og en tåkefyrste som statsminister.

Regjeringen tvinger næringslivet til full woke

Bonden Rick van Heesch driver melkeproduksjon og forteller at han er lite villig til å ta den ekstra regningen på 700.000 danske kroner som det vil koste ham å redusere mengden metan de 650 melkekyrne hans fiser ut.

Van Heesch driver en moderne gård, med roboter som melker kyrne. Dette har selvsagt krevd store investeringer. Derfor er ikke viljen til å betale for politikernes besettelse av klimaet så stor.

– Det er de danske politikere, der gerne vil have det her. Så må de også finde nogen, der vil betale regningen. Hvis man vil den grønne omstilling, så er det et fælles projekt, siger han.

– Jeg vil gerne gøre noget, men jeg vil ikke gøre noget gratis. Vi arbejder røven ud af bukserne, og så bliver vi stadigvæk jagtet rundt.

Hvis man skal følge rådene til Det Miljøøkonomiske Råd og Klimarådet, som i mange år har påpekt hvor nødvendig det er å redusere klimautslippene til bøndene, og samtidig tvinge forbrukerne til å velge såkalt klimavennlig mat, vil konsekvensene for landbruket bli store.

Riktignok er det anslått at man kan redusere CO2-utslippene med 3,7 millioner tonn.

Men en afgift i den størrelsesorden vil også føre til et tab på 8.000 arbejdspladser i landbruget og følgeerhvervene som for eksempel slagterierne, viser tallene.

Det Økonomiske Råd hevder at disse arbeidsplassene vil oppstå i andre deler av økonomien. Det er vel de «lønnsomme» grønne jobbene de henviser til, jobber som sjelden eller aldri ser ut til å bli en realitet.

Dessuten hjelper det lite for en bonde som må legge ned gården sin at noen andre får en bullshit-jobb. Rich van Heesch understreker at å være bonde ikke bare er en jobb, men en livsstil som hans familie har levd med i flere generasjoner.

Interesseorganisasjonen Landbrug og Fødevarer er imot at bøndenes utslipp påføres avgift, og godtar ikke Concitos regnestykke. De sier at det vil kreve tilskudd og statsstøtte hvis en CO2-avgift innføres.

Det er stort sett Socialdemokraterne og de andre partiene på venstresiden som vil at bøndene skal ta regningen for de pålagte CO2-avgiftene selv.

Men Høyres søsterparti i Danmark, som merkelig nok heter Venstre, avviser at CO2-avgiften skal gjøre det dyrere å være en dansk skattebetaler.

– Vi ønsker ikke, at regningen skal ende hos danskerne, og det må heller ikke betyde, at vi skærer i velfærden eller får højere skatter og afgifter, siger klimaordfører Marie Bjerre og fremfører, at Venstre netop derfor har foreslået at sælge en del af statens aktier i Ørsted.

Men å selge energiselskapet Ørsted vil føre til at staten taper fremtidige inntekter, så dette er en meget kortvarig løsning, hevder Ulrik Beck, sjeføkonom i Kraka.

Hvor store inntekter et selskap som fokuserer på såkalt fornybar energi skaper, skriver DR ingenting om.

Bonden van Heesch synes det er feil at kyrne får skylden.

– Det er den sorte energi – bilerne, flyvemaskinerne og lastbilerne – der har skabt den her debat om klimaet. Men det er mine køer, der får skylden, sier han.

Danske bønder har ikke glemt at regjeringen til Mette Frederiksen raserte hele minkbransjen. Det ble samlet inn 50.000 underskrifter som krevet riksrett mot den danske statsministeren.

I september ble det kjent at den danske regjeringen som første land i verden lovet å gi økonomisk kompensasjon for skader som karbonutslipp kan ha påført andre.

Foreløpig er det satt av 50 millioner, hvilket ikke monner stort hvis målet er å betale for miljøskader i den tredje verden.

Danske bønder og skattebetalere får klare seg selv.

Les også:

Danmark vil gi erstatning for skader på klimaet i den fattige del av verden

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!