Kinesiske marinefartøyer øver på offensive operasjoner i farvannet mellom Kina og Taiwan. Foto: China News Service/NTB
Smeller det snart på Taiwan? Det amerikanske forsvaret må være forberedt på at det kommer en kinesisk invasjon innen nokså kort tid, kanskje allerede i år, mener lederen for USAs marine.
Det har lenge vært snakk om en mulig kinesisk invasjon av Taiwan, og utstrakt kinesisk militær aktivitet og en mengde provokasjoner i området har økt frykten for at dette kan være på trappene.
Dessuten har det vært spekulert på om kineserne vil benytte krigen i Ukraina til å slå til, i og med at USA for tiden har mye av sitt politiske og militære fokus rettet dit. Det vil være krevende for USA å skulle bidra i nok en stor konflikt, på andre siden av kloden.
En aggressiv politisk retorikk fra Bejing-regimet har ikke gjort frykten for en slik invasjon mindre.
Kinas president Xi Jinping er denne uken i ferd med å sikre seg en ny femårsperiode som landets ubestridte leder. Søndag holdt han tale under det kinesiske kommunistpartiets møte i Beijing, der han nok en gang lovet «gjenforening» med Taiwan. Dette meldes av NTB-AFP.
Uttalelsen har vakt økt bekymring for at et forsøk på militær maktovertakelse kan være forestående. Et tidsvindu som er antydet, er at dette vil kunne finne sted innen 2027, da Xis periode skal være over.
Admiral Michael Gilday, som leder den amerikanske marinen, er blant dem som advarer:
– Det er ikke bare hva president Xi sier, det er hvordan kineserne oppfører seg og det de gjør, sier Gilday under et arrangement i regi av tankesmia Atlantic Council.
– Over de siste 20 årene har vi sett at de har oppfylt ethvert løfte de har gitt tidligere enn det de har sagt. Så når vi snakker om tidsvinduet fram mot 2027, er det etter mitt skjønn et tidsvindu ut 2022 eller kanskje 2023, sier han.
– Vi kan ikke utelukke det. Jeg mener ikke å være alarmistisk ved å si det. Det er bare det at vi ikke kan ønske det vekk, sier admiralen.
Det er uklart hva USA vil foreta seg i tilfelle Kina skulle gå til det skritt å innlede en invasjon av Taiwan.
President Biden har sendt ut ulike signaler, men i senere tid har han vært nokså tydelig på at USA vil tre direkte inn i en slik konflikt, i full militær skala. Se link til egen sak om dette under.
Det er nokså usikkert hvor fristende en invasjon av Taiwan per i dag fremstår for det kinesiske regimet, selv om man har viklet seg inn i løfter om at dette skal gjøres.
For selv om Kina er voldsomt overlegent overfor Taiwan militært sett, er ikke en slik invasjon noen enkel affære.
Det er snakk om en enorm amfibieoperasjon der store troppestyrker (titusener av soldater, kanskje flere hundre tusen) skal fraktes per små og store båter over en værmessig utfordrende havstrekning på ca. 130–150 kilometer. Dette er noe som kan medføre ganske store problemer, her kan rett og slett mye gå galt for en angripende part.
Luftlandsetninger er også aktuelt, noe man imidlertid har sett russerne mislykkes nokså totalt med i Ukraina-invasjonens innledende fase. Dette til tross for at de russiske luftlandestyrkene, VDV, var ansett som kremen av landets hærstyrker.
Taiwans forsvar er ikke enormt i omfang, men likevel relativt sterkt. Man har brukt flere tiår på kun å forberede seg på et slikt temmelig forutsigbart angrep fra Kina. Taiwanske militære har analysert seg frem til det meste om hvor og hvordan et slikt angrep vil foregå, selv om det alltid vil være uforventede elementer i en slik operasjon.
En invasjon vil møtes med raketter, artilleri, torpedoer, flyangrep, droneangrep, ubåtangrep, omfattende sperresystemer med miner i havet nær kysten samt bunkersanlegg og sperringer på strendene. Tapene vil uunngåelig bli store, antagelig massive.
Det kinesiske regimet tåler trolig nokså store tap av menneskeliv, det er verre med prestisjetapet om operasjonen skulle vise seg å mislykkes.
Kina har observert hvordan Russlands invasjon av Ukraina har gått alt annet enn greit for seg, til tross for det som på papiret skulle være militær overlegenhet. Det har kostet Russland dyrt, både politisk, økonomisk og militært, og prislappen blir større for hver dag som går.
I tillegg kommer en mulig inngripen fra USA inn i bildet, i første omgang fra US Navys betydelige flåtestyrker i Stillehavet og fra flybasene blant annet på Guam og Okinawa. Dette er neppe noe ønsket scenario for kinesiske myndigheter.
Kina har også et tidvis betent forhold til naboen India i sør å tenke på, om man skulle bli innviklet i en større krig mot USA omkring Taiwan. India kan komme til å utnytte en slik situasjon til å forbedre sin posisjon i de omstridte grenseområdene mellom landene. Derfor må Kina til enhver tid avsette betydelige styrker til dette avsnittet.
For Kina er det i tillegg et usikkerhetsmoment hvordan Japans stadig sterkere militærmakt vil forholde seg. Samarbeidet mellom Taiwan og Japan har blitt stadig tettere, ikke minst som følge av deres felles frykt for kinesisk aggresjon.
Les også:
Ny bok! Bestill fra Document forlag:
Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!
Bestill også:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
