India har gitt Storbritannia beskjed om at det er best at Camilla ikke bærer kronen med Koh-i-Noor-diamanten når hun skal krones 6. mai.

Koh-i-Noor kom igjen på dagsordenen i forrige uke etter at Buckingham Palace kunngjorde at Charles III og Camilla vil bli kronet i mai neste år. 

Umiddelbart begynte spekulasjonene om hvilke kroner de vil bære, noe som i Camillas tilfelle har antent en gammel kontrovers: Blant hennes alternativer er kronen til den avdøde Dronningmoren. 

– Smertefulle minner fra kolonitiden

I kronen sitter en diamant av indisk opprinnelse – en diamant ikke bare India hevder eiendomsrett til, også Pakistan og Taliban gjør krav på den.

Koh-i-noor er hverken den største eller den vakreste diamanten i verden, men den er uten tvil den mest beryktede. I India representerer den kolonitidens ydmykelser.

Bare det faktum at Camila kan komme til å bære den medførte at Indias statsminister Narendra Modi gjennom erklærte overfor The Telegraph at alene muligheten «minner inderne om det britiske imperiets dager». 

– Camillas kroning og kronjuvelen Koh-i-Noor bringer tilbake smertefulle minner fra kolonitiden.

I 1947 ba regjeringen i det nettopp uavhengige India om å få diamanten i retur. I 1976 ba daværende statsminister i Pakistan, Zulfikar Ali Bhutto, om at diamanten ble returnert som en del av «Lahores arv».

Rakesh Sinha fra det indiske regjeringspartiet Bharatiya Janata sa til The Washington Post at Koh-i-Noor symboliserer det britiske monarkiets «utilgivelige» kobling til en «barbarisk og undertrykkende» fortid, og la til at juvelen burde returneres til India – et krav som også tidligere er blitt fremsatt.

– Hvis Camilla bærer Koh-i-Noor i kronen vil hun vise at det britiske folk og myndighetene bærer arven etter kolonialismen, og synliggjøre plyndringen og utnyttelsen av India.

Bloddiamant

Koh-i-Noor ble funnet i et alluvium i India for opptil flere tusen år siden. Den første skriftlige opptegnelsen om dens eksistens er ifølge Smithsonian magazine, fra 1628 da den sammen med Khiraj-i-Alam-rubinen ble satt inn i den overdådige tronen til den indiske stormogul Shah Jahan – kjent som byggherren bak en rekke av mogultidens (1526–1857) mest storslåtte bygninger, særlig kjent er Taj Mahal i Agra, gravmælet over hans yndlingshustru Mumtaz Mahal.

Hundre år senere invaderte perseren Nader Shah Mogulriket og stjal all rikdommen – mengden edelstener var så stor at han ifølge beretningene trengte tusenvis av dyr for å frakte formuen vekk i en ferd preget av blodsutgydelse og død. Også Jahans trone ble tatt, men de to store stenene ble fjernet og brukt i et armbånd.

Briter med begjær

Koh-i-Noor kom tilbake til India i 1813 og forble i Maharajah Ranjit Singhs besittelse som i stenen så et sterkt symbol på prestisje og makt. Denne symbolikken virket som en magnet på britene som fikk et ubendig begjær på den (i boken Koh-i-Noor: The History of the World’s Most Infamous Diamond trekkes en parallell til Ringenes Herre). 

Da Ranjit Singh døde ble det gjort blodige forsøk på å tilegne seg Koh-i-Noor.

Britene lykkes etter noen år og edelstenen ble en del av den store utstillingen 1851 i den del av London som idag er kjent som Crystal Palace. 

Dårlig polering skjulte imidlertid stenens skjønnhet – og det skuffet publikum. Prins Albert sendte den til ny sliping og diamantens størrelse ble katastrofalt halvert, men den funklet klarere enn noen gang. Victoria valgte å bruke den i en brystnål.

Dronningenes diamant

Dronning Alexandra, Edward VIIs hustru, integrerte stenen i sin krone. Den ble også båret av dronning Mary, Elizabeth IIs bestemor som igjen overlot den til sin annen sønns kone etter at Edward VIII abdiserte i desember 1936 for å gifte seg med den fraskilte amerikanske Wallis Simpson.

Kronen med Koh-i-Noor er ikke blitt båret siden 2002, men det faktum at den er assosiert med dronninger gjør at den anses som et sannsynlig valg for Camilla. I motsetning til Elizabeth II som i syv tiår visste hvordan man hersker uten å tråkke på altfor mange tær, har Charles og Camilla ikke vist fullt så stor følsomhet overfor visse protokollspørsmål.

For eksempel er paret i strid med tradisjonen, ennu ikke flyttet til Buckingham og de belager seg ikke på å gjøre det før i 2027 – det året restaureringsarbeid for 369 millioner pund forventes å være fullført – hvilket ikke favoriserer parets popularitet i økonomisk trange tider.

Så får vi se hva Camilla trer på hodet – velger hun å bære diamanten strør hun salt i et gammelt sår i en tid da den tidligere kolonien overgår kolonimakten i innflytelse på den globale arena.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!