Adolph Tidemand (1814-1876).
Olje på lerret, 131 x 164 cm, Göteborgs konstmuseum.

Muséets svenske titel er: Den sårade björnjägaren.

Den brune bjørnen – Ursus arctos – var en gang ganske vanlig i Europa, men antallet er nå betraktelig redusert. Store rovdyr og husdyrhold går dårlig sammen.

Bildet finnes i flere varianter, denne er signert og datert A. Tidemand. Df. 1858.

Størrelsen på bjørnungene som bæres inn til høyre, antyder at deres mor ble drept i det hun skulle forlate hiet en gang på vårparten. Og man kan saktens bekymre seg over hvordan det vil gå med disse to småtassene – en fremtid som dansebjørner hos samvittighetsløse mennesker?

Som det heter hos Henrik Ibsen i diktet Mindets Magt:

Hør, ved De hvordan en Dyretæmmer
får lært sin Bjørn, hvad den aldrig glemmer?

I en Bryggerkedel han binder Dyret; –
så blir der tæt under Kedlen fyret.

Imidlertid han på Positivet
spiller for Bamsen: «Fryd dig ved Livet!»

Af Smærte knapt kan den lodne sanse;
han kan ikke stå, og så må han danse.

Og spilles siden den Melodi ham, –
fluks farer en dansende djævel i ham.

Positivet er her å forstå som trekkspill.

Nasjonalmuséets versjon, der kalt Bjørnejægerens Hjemkomst, ble malt noe senere, i 1862.

Olje på lerret, 107 x 131 cm.

Les også

-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.