Morgenen etter søndagens valg var den politiske analytikeren Marcus Oscarsson og de inviterte ekspertene i TV4 Nyhetsmorgon kledd i svart. Et sekund trodde jeg at jeg feilaktig hadde endt opp med BBCs dekning av dronning Elizabeths død, men det hadde jeg ikke. Det viste seg snart at svensk fjernsyn virkelig var i sorg, og at den avdøde var den sosialdemokratiske regjeringen.

Med alvorlig stemme og blikket festet til bordplaten uttalte Göran Greider, kledd i svart, sjefredaktør i Dala-demokraten, at valgresultatet og «en høyreekstreme regjeringsdannelse» hadde gjort ham dypt deprimert.

Amanda Sokolnicki, politisk redaktør i Dagens Nyheter, kalte mandagen «en trist morgen» og gjentok påstander om Sverigedemokratisk rasisme og nazisme mens programlederne nikket samtykkende.

Peter Wennblad, nestleder i Svenska Dagbladets redaksjon, fikk da sterk kritikk da han uttalte at sosialdemokratenes svartmaling og demonisering aldri har fungert.

Det har fortsatt i denne retningen i svenske medier, og da det endelige valgresultatet ble bekreftet, at velgerne så vidt stemte for en ny regjering, ble ledersider og TV-sendinger oversvømmet av svanesang.

Den svensk-somaliske Expressen-spaltist Bilan Osman skriver på Twitter at valgresultatet har gjort henne «redd». Hun mener at «fascister ikke skal få råde over oss», samtidig som hun uttaler at hun hater Sverige. 

Aftonbladets lederskribent Anders Lindberg går så langt som å legge ansvaret for både den rekordhøye inflasjonen og strømkrisen på regjeringen som ennå ikke har tiltrådt, og skriver at det er på tide å gå ut og kjøpe telys fordi det blir kaldt og dyrt «i Kristerssons Sverige». Lindberg mener valgresultatet er «begynnelsen på et annet Sverige» og i en lederartikkel beskriver han sine og kollegers følelser:

«Många var det som gick och lade sig med en klump i magen på valnatten. Inte olik känslan när Donald Trump valdes till USA:s president 2016. Hur blir det nu?»

Anders Lindbergs kollega Susanna Kierkegaard mener «verden er på hodet» fordi ungdom velger å stemme blått i stedet for sosialistisk, og samme Göran Greider, som dagen etter valget satt i begravelsesklær på TV-sofaen, skriver i Dalademokraten at han savner landet sitt:

«Det är en historisk och förskräckande händelse att ett parti med högerextrema rötter nu får makt och inflytande över själva regeringsbildningen. Bilden av detta land som ett i grunden progressivt land, som hållit borta de värsta högerextrema excesserna, rämnar och fram träder något helt annat. [—] Ur marken har högerextrema rörelser stampats fram och i valet i söndags nådde de till slut en sådan styrka att de får makt över en högerregerings politik. Jag känner mig just nu som en främling i detta land.»

Oppsummert ser det ut til at store deler av det svenske journalistkorpset går gjennom noe av en eksistensiell krise: De ser ut til å ha sovnet i Sverige, og våknet i J.R.R. Tolkiens Mordor.

Det er Trump, nazisme, rasisme, fascisme og 1930-tallet for alle pengene. Selv Holocaust-overlevende Heidi Fried blir nå brukt som plakatnavn for en kampanje av skuffede sosialister, og rapperen Jason «Timbuktu» Diakité advarer på Instagram «alle svarte og brune i Sverige» om den rasistiske volden han tror vil følge valgresultatet.

Det er ingen grenser for dommedagsvisjonene lenger, og de samme journalistene som de siste årene har relativisert de rekordmange bombinger, voldtekter og drap som faktisk har funnet sted under sosialdemokratisk styre, ligger nå søvnløse over en tenkt utvikling under borgerlig styre.

At valgresultatet faktisk er et konkret resultat av det svenske folkets misnøye med den førte politikkens innvirkning på samfunnsutviklingen, virker mindre interessant for dem.

I stedet for å undersøke sine egne reaksjoner og prøve å forstå hvorfor velgerne har forlatt de rødgrønne partiene til fordel for Sverigedemokraterna, prøver de å få velgerne til å skamme seg over sine beslutninger og følelser. Det er beklagelig, men neppe overraskende. Sverige er landet der journalister for lenge siden har forlatt rollen som maktgranskere, for i stedet å begynne å utdanne folket i i riktig verdibasert tenkning – og straffe dem når de ikke handler etter forventningene.

Men til tross for alt det intensive valgkamparbeidet fra redaksjoner og stasjoner, lyktes ikke sosialdemokratenes valgarbeidere denne gangen, og takket være det har flertallet av svenske velgere våknet opp med en lettere følelse i kroppen den siste uken.

Svenske journalister samler nå krefter for å møte Mordors mørke, mens det svenske folket håper på Hobsyssels grønne gress. Ingen av disse visjonene vil bli oppfylt, men for første gang på åtte år har Sverige en reell sjanse til å skifte retning og avbryte sin selvskadende atferd. Det burde alle være glad for.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!