Et svensk skjebnevalg: Status Sverige

Riksdagsvalget 11.september nærmer seg.

At Sverige sliter med enorme innvandrings- og integreringsutfordringer, burde være hevet over enhver tvil.

Men selv om alle erkjenner at det finnes integreringsproblemer, er man uenig om hvor omfattende de er. Mange svensker mener at SD overdriver. La oss se om det stemmer.

Masseinnvandring på kort tid

Siden 2010 har Sverige gitt mer enn 1,2 millioner oppholdstillatelser, noe som tilsvarer Stockholms befolkning (1). Statistikk fra SCB i 2018 viser at nesten 80 prosent av befolkningsveksten i Sverige skyldes innvandring (2). Svenske kvinner, som europeiske kvinner forøvrig, får ikke nok barn til å opprettholde egen befolkning. Selv om Sverige de senere årene har ønsket å signalisere en mye strammere linje, ligger de stadig på et høyt nivå sammenlignet med Norge og Danmark i forhold til folketallet, sa Brochmann til forskning.no i 2021 (3).

Innvandrerandelen i Sverige var i 1970 på 6,6 prosent. 50 år senere, i 2020, var den på 19,7 prosent, altså hver femte innbygger i Sverige, det svenskene kaller for utenriksfødte. Dette er da litt over 2 millioner av en befolkning på 10,4 millioner. Sveriges statistikkbyrå (SCB) tror i den nye befolkningsframskrivningen at èn av fire av Sveriges befolkning vil være utenriksfødt i 2070. Merk begrepet «utenriksfødt». Andregenerasjons innvandrere regnes nemlig som svenske, siden de er innenriksfødte. Det er med andre ord neppe slik at så mange som tre av fire i 2070 vil være etniske svensker. SCB tar i sine fremskrivninger heller ikke hensyn til brohode-effekten, som Rita Karlsen i HRS peker på (4). Nemlig at jo flere mennesker med innvandrer-aner som allerede er i landet, jo flere vil innvandre gjennom familieinnvandring og så videre.

Så at det har vært en gedigen innvandring til Sverige over ekstremt kort tid, i historisk sammenheng, fra land som er svært ulikt Sverige kulturelt og religiøst, er ubestridelig.

Men hvilke praktiske betydninger får dette egentlig? Har det andre sider enn kulturell variasjon, kan det tenkes at det har en bakside? Det kan tenkes at det ikke er pur rasisme som gjør at mer enn hver femte svenske nå vurderer å stemme SD i det kommende riksdagsvalget.

Tapper staten for penger

Tilsvarende 10% av statsbudsjettet brukes hvert år på asylrelatert innvandring. Det er minst 130 milliarder kroner i året. (5). Arbeidsledigheten er nesten fem ganger høyere blant utenlandsfødte sammenlignet med innenlandsfødte (6). Et flertall av de arbeidsledige, og et stort flertall av de langtidsledige, er utenlandsfødte. (7) Blant store innvandrergrupper, som syrere, afghanere og somaliere, har halvparten av de voksne en inntekt på under 100.000 SEK per år.Forskning fra Entrepenørskapsforum viser at minst 600.000 utenlandskfødte ikke er selvforsørgende, men lever av skattepengene til folk som er i arbeid. (8)

Skyhøy voldskriminalitet

Brå (Brottsförebyggande rådet) har kartlagt voldskriminaliteten i Sverige, og funnet ut at vold med skytevåpen har økt sterkt fra midten av 2000-tallet, spesielt da fra 2013 og frem til idag. Dette er tilfeldigvis i samme periode hvor man har hatt en enorm masseinnvandring fra MENA-land (Midtøsten og Nord-Afrika). Utviklingen i Sverige er forøvrig stikk motsatt av de fleste andre europeiske land hvor dødelig vold, både generelt og med skytevåpen, avtar.

Statistikk fra Brå (9) viser at sannsynligheten for å bli utsatt for grov vold er mye høyere i Sverige enn i resten av Europa. Sjansen for å være offer for dødelig vold i 2020 var 12 personer per en million innbygger i Sverige, mot 8 personer per en million innbygger i Europa ellers. Sjansen for å bli drept med skytevåpen er bare 1,6 per en million innbygger i Europa, men 4 i Sverige. De fleste dødsskytninger i Sverige, åtte av ti, skjer i kriminelle miljø i «utsatte områder», syv av ti i en av de tre største byene (Stockholm, Gøteborg eller Malmø).

Sverige har nå rundt 110 drap i året. Til sammenligning hadde Norge i 2020 28 drapssaker med 31 ofre, der to av drapene ble begått med våpen. Det foreligger siktelse i alle sakene. I Sverige er oppklaringsprosenten for dødelig vold med skytevåpen på stakkarslige 32 prosent – i kriminelle miljø er den enda mindre: 23 prosent.

I Brå sin rapport fra 2021 skriver de på side 72 at:

«Personer med utländsk bakgrund är överrepresenterade bland gärningspersoner vid dödligt våld i (bland annat) Sverige (Lehti m.fl. 2019).» (…) «En del studier finner att etnisk mångfald kan öka risken för dödligt våld (se metastudien av Nivette 2011)»

Gjengkriger ute av kontroll

187 ganger er sprengstoff blitt brukt i kriminelle gjengkriger i Sverige i 2018. Flere av disse rammer også sivile.

“Vi er ti millioner mennesker i Sverige med et slikt nivå av sprengninger. Jeg har ikke sett en tilsvarende situasjon i noe annet industrialisert land”, sa analytiker Ylva Ehrlin i Sveriges nasjonale bombegruppe til SVT dengang (10). Året etter, var tallet dog enda høyere; 257 (11). Dette var en økning på 59 prosent fra 2018. Og ikke nok med dèt – 80 eksplosjoner ble avverget. Hadde de ikke det hadde tallet vært 337 bomber i 2019.

Kriminolog Amir Rostami, har forsket på bruken av håndgranater i Sverige. Han sier at: “dette er unikt i land som stort sett ikke har en krig eller som ikke har en lang historie med terrorisme”. Rostami finner bare en relevant sammenligning med Sverige, nemlig Mexico.(12)

I fjor publiserte Sveriges Television et innslag med politimannen Ulf Boström fra Göteborgpolisen. Han er «integrationspolis» og har jobbet 16 år i politiet. Da han skulle forklare seg om et nytt drapsoffer i klankrigene som herjer hele Sverige, presset tårene seg frem. Han har møtt mange som lever under konstante drapstrusler, som betaler til gjenger og slektbaserte kriminelle nettverk. Boström mener at politiet ikke kan beskytte de som anmelder: “Det är bara temporärt och få som blir skyddade på det sättet får ett fullvärdigt liv. Eftersom vi under så lång tid låtit den här verksamheten bre ut sig i hela Sverige så har de gäng i alla de större städerna. De har ögon och öron överallt», sier han”. (13)

Eksplosiv voldtektsøkning

Voldtektstatistikken blir verre år for år i nabolandet vårt. Tall fra Brå viser at antall voldtekter var 6.700 dokumenterte voldtekter i 2014 (9). Bare seks år senere, i 2020, var tallet 9.240, og i 2021 var tallet svimlende 11.000 (14).

Uppdrag Granskning avdekket at en svært høy andel av gjerningsmennene hadde utenlandsk bakgrunn (15). 58 prosent av dem tingretten har dømt for voldtekt eller forsøk på voldtekt, er født i utlandet. Overrepresentasjonen av utenlandsfødte gjerningsmenn er spesielt stor i dommer for overfallsvoldtekter og gruppevoldtekter. Ser man kun på overfallsvoldtekter eller forsøk på dette, er rundt åtte av ti dømte født utenfor Sverige. 40 prosent av dem hadde vært i Sverige i ett år eller mindre, og 97 av 129 dømte i slike saker er født utenfor Europa.Over halvparten av de dømte er født utenfor Europa. Nesten 40 prosent er født i Midtøsten eller Afrika. Rundt en tredjedel har også vært dømt for andre forbrytelser. (16)

De største partiene innrømmer integreringsfallit

Sosialdemokratenes leder, Magdalena Andersson, innrømmer endelig at integrasjonen har spilt fallitt. I en pressekonferanse den 28.april (17) hvor hun lanserte regjeringens politikk for å bekjempe organisert kriminalitet, uttalte hun at:

«Integrasjonen har vært for dårlig, samtidig som vi har hatt en for stor innvandring. Samfunnet har vært for svakt, ressursene til politiet og sosialtjenestene har vært for svake. Segregasjonen har fått pågå så lenge at vi har parallelle samfunnet i Sverige. Vi lever i samme land, men i en helt annen virkelighet».

Dette var etter koranopptøyene, som forøvrig fikk flere muslimske land til å true med represalier, hvis ikke Sverige innfører restriksjoner mot provoserende islamkritikk (18).

Andersson har også støttet sin integreringsminister Anders Ygeman, (19) som har kommet med kontroversielle forslag om hvordan en skal motvirke «særskilt utsatte boområder» for å redusere segreringen. Han vil nemlig at det skal være et makstak for folk født utenfor Norden i utsatte områder.

I et intervju med Dagens Nyheter sier Andersson at hun ikke ønsker egne byer for folk fra samme land: “Vi vill inte ha Chinatown, Somalitown eller Little Italy. Vi ska kunna bo blandat med de olika erfarenheter som vi har”.

Komisk blir disse uttalelsene når vi vet at Socialdemokraterna har sittet ved makten under en majoritet av tiden siden Skandinavia åpnet sine grenser for masseinnvandringen. Det samme gjelder Høyres søsterparti, Moderaterna, som ikke har vært det spor bedre.

Sverigedemokratene er det eneste partiet av vesentlig størrelse som står for en radikalt annerledes innvandrings- og integreringspolitikk. Nylig la de frem 30 punkter for å stramme inn svensk asylpolitikk. Som Jimmie Åkesson, leder i SD sier: “Sverige behøver å ha lavest innvandring i hele EU” (20). Det burde ikke være vanskelig å være enig i den uttalelsen, ut fra den radikale innvandringen Sverige har bedrevet de siste tiårene.