Kraftselskapene i Sør-Norge har de siste ukene tredoblet andelen strømproduksjon som kunne ha blitt spart til vinteren. NVE har tatt opp saken med selskapene.

– Noe produksjon må man regne med. Det bidrar til at prisene ikke er enda høyere enn de er. Hvis man holder tilbake alt, vil prisene øke enda mer. Så denne avveiningen må produsentene gjøre løpende, sier direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NTB.

For rundt tre uker siden møtte Lund og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) pressen under Arendalsuka. De kunne fornøyd presentere tall som viste at kun 3 prosent av kraftproduksjonen i det sørlige Norge kom fra vannmagasin som vi trenger til vinteren. Nesten all kraftproduksjon – 97 prosent – kom fra annen type kraft, som elvekraft, vindkraft og små magasiner, ifølge NVE.

– Jeg er veldig glad for at vannkraftprodusentene nå holder tilbake vann nettopp for å sikre oss til vinteren, sa Aasland.

Siden den gang har andelen mer enn tredoblet seg. Uken etter uttalelsene i Arendal kom 4,9 prosent av produksjonen fra vann som kunne vært spart, og de siste tallene (for uke 34) viser en andel på 10,3 prosent. Dette til tross for at magasinfyllingen fortsatt er rekordlav.

– Det er viktig å få fram at det for tiden er svært lav produksjon. Dette er prosenter av et veldig lavt tall. I forrige uke hadde man den laveste ukeproduksjonen på mer enn ti år. Helt siden i juli har produksjonen ligget på det laveste, eller blant det laveste, de ti siste årene, sier Lund.

I juli kom det advarsler om fare for strømrasjonering i vinter som følge av svært lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Olje- og energiministeren svarte med å kreve ukentlig innrapportering fra produsentene om produksjonen.

Den siste ukentlige innrapporteringen fra produsentene i det sørlige Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5) kom forrige onsdag. Den viste en total produksjon på 877 GWh i uke 34. Av dette kom 150 GWh fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen.

Uken før ble det rapportert inn en produksjon på 867 GWH. Av dette var 68 GWh som kunne ha vært spart til vinteren.

Da disse tallene ble lagt fram, sa NVE at de skulle ta opp saken med «de aktuelle produsentene». Direktoratet ønsker ikke å informere om hvilke produsenter det gjelder og er også knappe med informasjon om hvordan denne dialogen foregår.

– Det foregår på et overordnet nivå, for det er produsentene selv som tar beslutningene om produksjon. Når vi har lav fyllingsgrad, er det viktig at produsentene viser samfunnsansvar og tar innover seg det endrede risikobildet, og at de tar det med i sine betraktninger, sier NVE-direktøren.

Han understreker at selv om 10 prosent av produksjonen kunne vært spart til vinteren, så er det fortsatt veldig lave absolutte tall.

– Utover vinteren må vi regne med at andelen stiger. Husk at vannet som spares, ikke skal spares bare for å spares, men det er fordi det skal brukes til vinteren. Så vi vil få en gradvis økning.

Nettoeksporten av strøm fra Sør-Norge til utlandet har økt en del de siste ukene og deretter gått litt ned. Eksporten lå på 111 GWh i uke 31, 366 GWH i uke 32, 450 GWh i uke 33 og 413 GWh i uke 34.

Regjeringen har sagt at de jobber med å innføre eksportrestriksjoner for strøm når vannmagasinene blir for lave.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!