«Evangeliet etter Jesus, Himmeldronningen» – et propagandaskrift basert på evangeliet av Jo Clifford.

Vår mor som er på jorda
Velsignet er ditt navn
La gleden din være her på jorda
Som den er i himmelen.
Gi oss i dag våre daglige kyss
Tilgi oss vår dumhet
Slik vi tilgir de dumskapene som er gjort mot oss.
Led oss ikke inn i selv-rettferdighet eller raseri
Og frels oss fra ødeleggelse og negativitet.
For dronningriket er ditt
Skjønnheten og gleden
For evig og alltid amen

Til stående applaus ble Esben Esther Pirelli Benestad alias «Himmeldronning» takket av for norgespremieren i ruinene av den gamle domkirken i Hamar søndag kveld. De neste to ukene skal stykket oppføres i Elverum og Sand kirker til unison begeistring fra de to prestene som har sin tjeneste der. «Kongsdøtrene» som i en periode har bedt om at stykket ikke får bli oppført i kirker, er så langt ikke bønnhørt.

Til stede var biskop Solveig Fiske. Hun er allerede blitt intervjuet om «Kongsdøtrenes» protester, men har ikke «samme innsteg» (Fiskes utrykk) som dem. Biskopen mener alle har godt av Cliffords transe-Jesus; Fiske sammenligner transe-Jesus med at mange fremstiller ham med hvit hud – selv har jeg sett en Kristus og Maria-skulptur der han er svart og hun er hvit –. Fiskes argumentasjon imponerer ikke. 

Tilstede var også dramatikeren selv, Jo Clifford. Han skrev stykket i 2009. Cliffords hensikt med stykket er å protestere mot den undertrykkelsen og volden som begås mot transpersoner verden over. Det er en hensikt det ikke er vanskelig å slutte seg til. Stykket er dedisert Veronica Bolina, en brasiliansk transperson som sitter fengslet og er blitt utsatt for vold fra politiets side. Undertrykkelse og vold er aldri akseptabelt

Kirkerom som åsted for politisk aktivisme

Dette er en tidsriktig oppsetning for transpersoners rett til et verdig liv på linje med alle andre mennesker. Domkirkeruinene var en vakker ramme i det avtagende lyset utenfor. Benestad gjorde en god innsats som skuespiller, og stemmen bar godt hjulpet av pålagt etterklang og vibrato. Én times monolog er mye, men Benestad klarte det. Om skuespilleriet var så som så, var viljen til å fremme transpersonenes sak en god bakbrenner. I tråd med tidens tankegang er profesjonalitet ikke nødvendigvis en kvalifikasjon, det er derimot riktig hudfarge og kjønn i en gitt situasjon. 

Var det et godt skuespill? Nei. Til det er teksten for svak og for ensidig, og som bibelsk evangelium var det tøv. Teater Innlandet kaller det en teaterpreken.. Jeg vil si det er et propagandaskrift fremført i monologsform der kristendommens frelsesbudskap og frelser brukes uhemmet til å fremme egen politisk agenda.

Teksten baserer seg på skriftsteder fra Det nye testamentet, og ett fra 1 Mosebok. De er til dels kraftig omarbeidet. Av lignelsene har det gått verst utover lignelsen om den bortkomne sønnen. At Clifford har omgjort sønn til datter er uproblematisk, men logikken og kjærlighetsbudskapet fordamper i farens omtale av sønnen som vanskapning da han får vite at sønnen føler seg som datter; og ikke minst når den eldre brorens reaksjon over at faren arrangerer en stor fest fordi lillesøster er kommet tilbake, beskrives slik:

Og faren sa: –Det er sant at du alltid har gjort ditt beste
og forsøkt å være en god sønn for meg, men faktum er at du er ganske kjedelig.
Og du har aldri elsket meg! Og du har mistet deg selv …

Den eldre sønnen kan oppfattes som et bilde på alle de «streite, ukjærlige og kjedelige folkene som ikke har pådratt seg kjønnsforvirring», og de fortjener altså ikke respekt eller kjærlighet? Er det et menneskesyn som harmonerer med det Clifford sier han forfekter på transpersoners vegne?

Cliffords Jesus er en himmeldronning, men det navnet er faktisk opptatt og har vært det i mange århundrer: Jesu mor Maria har vært tilbedt og blir fortsatt tilbedt som Himmeldronning, blant annet i den katolske kirke.

I Cliffords lesning av Jesu budskap er det ikke forskjell mellom erotisk og guddommelig kjærlighet – agape og eros; sex og kjærlighet blandes om hverandre; nytelsen, den kjønnslige er det beste som finnes. Hans Jesus er en immanent Jesus; hun er en jord- og tidsbunden kjærlighetsprofet. Nattverden er til for at vi skal spise hverandre og ha evig sex: 

For vi skal ha sex fra evighet til evighet!
Amen! Amen!

Jesus er ikke guds sønn som lot seg korsfeste for å frelse menneskeheten:

Men ikke innbill deg at jeg er den eneste.
Ikke tro at dette bare skal skje med meg
og at jeg vil la dette skje for at syndene deres skal bli forsonet.
For det kan jeg ikke gjøre.
Deres synder, er deres synder.
Mine synder, er mine.
Og vi vil alle bli hengt på våre kors
Og korset vil være en sykehusseng, kanskje.

Grenser som besinnelse

Dagens mennesker i Vesten skyr grenser, vi liker ikke definisjoner, vi er redd dem, vi rygger tilbake. Hvis vi definerer noe, sier vi at det finnes forskjeller, og det er farlig. Vi vil ha alt. Vi er som voksne barn foran et koldtbord: Alt vil vi ha, på vår måte, og får vi det ikke, er det andres feil. Slik er det visst med Den norske kirken også. Alt er greit, skeivt og gøy!

Men domkirkeruinene er ikke en hvilken som helst kulisse; det er et vigslet kirkerom som skal benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Det samme gjelder for kirkene i Elverum og Sande der denne forestillingen er planlagt fremført.

Det har vært vist til kirkeloven i forbindelse med at dette stykket skal vises i tre kirker, jf. https://www.document.no/2022/09/02/klart-for-jesus-som-trans-i-hamardomen/

Men det har ikke effekt på biskop eller prester. Biskop Fiske stiller til premiere i biskoppelig skrud med stort kors på brystet og lyttet til et budskap uten himmel eller frelse.

Norge er et sekulært samfunn, og kirkens innflytelse og rolle har vært minkende over lang tid; kirkebenkene blir stadig tommere. Hvorvidt logringen for tidsånden, denne serviliteten som åpenbart er i strid med kirkens egne lover for bruk av kirkene, er et hensiktsmessig botemiddel, bør kirkens representanter grunne over.

Vi skal være glad for ytringsfriheten, for at noen orker å stå i kampen for utsatte gruppers rettigheter. Men det er ikke til hinder for at vi skiller mellom ulike funksjoner, roller og oppgaver. Kirkens oppgave er å formidle Guds ord, ikke bedrive politisk propaganda. Heller ikke blir det godt teater av det.

Ved reformasjonen i 1537, da Hamar bispedømme ble slått sammen med Oslo bispedømme, mistet domkirken inntektene, funksjonen og statusen som domkirke. I 1584 var forfallet allerede kommet langt; i et brev heter det Kirken står ikke til å hjelpe og holde ved makt uten stor bekostning. Domkirken står på en øde plass og få søker dertil.  Det ligger en slags trist symbolikk i at premieren var her, troen er i økende grad en øde plass i Den norske kirken, og stor bekostning må til for å holde den i live – det vil si store mengder mot, troskap og ærlighet.

Ingrid Frivolds musikk

Ingrid Frivolds komposisjoner bestod av egenproduser musikk og gamle salmer. Det fungerte fint sammen, kirkerommet egnet seg godt. En instrumental versjon av salmen «Mitt hjerte alltid vanker» fra 1732 av den danske biskopen Hans Adolph Brorson, var blant annet brukt. Her er første strofe – en påminnelse om evangeliets budskap:

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Medvirkende

Jesus: Esben Esther Pirelli Benestad
Regi: Terje Strømdahl 
Musikk: Ingrid Frivold
Oversettelse: Elisabeth Thorsen

Lenke til Teater Innlandets egenpresentasjon: https://www.teaterinnlandet.no/evangeliet-etter-jesus-himmelens-dronning

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!