Esa følger med på forslaget fra regjeringen om å begrense krafteksporten til Europa, opplyser kontrollorganet. Det reagerer Senterpartiet på.
– Vi følger med på den norske strømdebatten, sier Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i Esa, til NTB.
Esa er Eftas tilsynsorgan og har som oppgave å kontrollere at EØS-avtalen blir etterlevd.
– Når konkrete forslag om ordninger foreligger vil vi vurdere om disse er EØS-relevante og, om så, gå i dialog med norske myndigheter for å unngå at eventuelle tiltak er konkurransevridende og uforholdsmessige, sier Hetland.
Uttalelsene får Senterpartiets energipolitiske talsperson Ole André Myhrvold til å reagere.
− Denne saken viser dessverre at Senterpartiets advarsler om at den stadig tettere tilknytningen til EU har gjort at vi ikke lenger har full suverenitet med energipolitikken, er rett, sier Myhrvold til NTB.
Han sier at en reaksjon fra Esa på norsk eksportbrems vil bety at situasjonen er mer alvorlig enn antatt.
− Sp er klare på at Esa og EU må holde fingrene av fatet når det gjelder å sette krav til magasinfyllinga for å trygge forsyningssikkerheten. Dagens situasjon viser at vi trenger mer nasjonal kontroll over kraften vår, ikke mindre, sier Myhrvold.
Etter en sommer preget av rekordhøye strømpriser og rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Sør-Norge, vurderer regjeringen å kutte i strømeksporten til Europa.
– Hvert land må ta ansvar for at kraftsystemet deres holder, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i et intervju med Aftenposten dagen før et møte med Tysklands statsminister Olaf Scholz.
Tyskland er et av landene Norge utveksler kraft med gjennom utenlandskabelen Nordlink.
Helt konkret ser regjeringen på en ordning der strømeksporten reduseres automatisk hvis magasinfyllingen går under et gitt nivå.
NVEs reguleringsmyndighet for energi, RME, har i en rapport til Olje- og energidepartementet konkludert med at EØS-avtalen tillater regjeringen å begrense strømeksporten av hensyn til forsyningssikkerheten – men ikke for å få ned strømprisene.
For at eksportbegrensningen skal være lovlig, må den dessuten være forholdsmessig, understreker NVE.
Detaljene i regjeringens strømplan er foreløpig ikke kjent, men signalene fra Norge har vakt kraftige reaksjoner i våre naboland.
Tidligere denne måneden sendte systemoperatører i Sverige, Finland og Danmark ut en felles pressemelding der de advarer Norge mot å gripe inn i strømeksporten. De tre nordiske operatørene frykter at flere land vil følge etter og at det vil få en betydelig negativ effekt på strømmarkedene i Norden og Europa.
Disse bekymringene er forståelige, skriver det tyske forvaltningsorganet Bundesnetzagentur i en epost til NTB. Bundesnetzagentur fører blant annet tilsyn med den tyske elektrisitetssektoren og er underlagt det føderale økonomi- og teknologidepartementet.
– Vi vil understreke at grensekryssende strømhandel og solidaritet med våre naboer er til det beste for begge parter, skriver en talsperson for Bundesnetzagentur.
– Altså bør handel på tvers av landegrenser kun brukes som en siste utvei når forsyningssikkerheten er truet.
Britenes ambassadør til Oslo, Richard Wood, understreker at Norge og Storbritannia må løse energiproblemene sammen – ikke hver for seg.
Wood sier at Norge er Storbritannias viktigste energipartner og at samarbeidet med Norge er høyt verdsatt. Han påpeker at selv om det nå er eksport av strøm fra Norge til Storbritannia, vil utenlandskablene i framtiden frakte strøm motsatt vei og inn i Norge.
– Dette er den type partnerskap som vil hjelpe oss å bli mindre avhengige av russisk energi og fjerne Putins mulighet til å bruke energi som et våpen i Europa, sier Wood til NTB.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere avvist at det er aktuelt for regjeringen å regulere norsk strømeksport til utlandet nettopp fordi han frykter mottiltak.
– Hvis hvert land i Europa begynner sånn, blir Norge skadelidende, sa Støre i Stortinget i desember i fjor.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa denne uken til NTB at han ikke har fått signaler om at det vil komme noen reaksjoner fra EU på den mulige norske eksportbremsen.
Etter det NTB kjenner til skal det ha vært kontakt mellom EU og Norge på bakgrunn av regjeringens ønske om å sikre egen strømforsyning.
EUs energilovgivning, som også omfatter Norge, åpner for tiltak som skjermer den flerårige kapasiteten i reservoarer – for eksempel ved å sette et minimumsnivå for magasinfyllingen. Men en slik beslutning kan ikke innebære å stenge grensene for å begrense kraftutvekslingen i strømmarkedet, får NTB opplyst.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) skriver i en epost til NTB at ordningene som regjeringen jobber med å få på plass, handler om at Norge trenger å sikre egen kraftforsyning i usikre tider.
– Vi jobber nå med å få på plass detaljene i disse ordningene, men de tiltakene som eventuelt gjøres, vil skje i tråd med de forpliktelsene vi har med våre naboland gjennom EØS-avtalen og avtalene med Storbritannia, skriver Aasland.
Husk å støtte Document også i sommer:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!
