Trond Giske. Stillbilde: Norsk Presseforbund / YouTube.

Noe av det mest spennende som skjer politisk i Norge i øyeblikket, er at Trond Giske har gått i spissen for et opprør mot regjeringens energipolitikk internt i Arbeiderpartiet.

Mandag gikk den tidligere Ap-nestlederen ut i en kronikk hos NRK, der utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia fikk sin rettmessige del av skylden for det norske strømsjokket.

Slik en rekke fagøkonomer har gjort før ham, pekte Giske på at strømprisene fremdeles er lave i Midt-Norge og Nord-Norge fordi disse landsdelene ikke er koblet opp mot strømmarkedet i de folkerikeste delene av Europa, slik Sørvest-Norge og Sørøst-Norge nå er. At den norske energipolitikken er til stor ulempe for folk og mesteparten av næringslivet i disse landsdelene, er nå synlig for alle.

I kronikken gikk Giske også i rette med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som både er for utenlandskabler og strømstøtte til bedriftene. Dette er inkonsekvent, mener Giske. Det som behøves, er bedre styring med strømmarkedet til fordel for folk og næringsliv, og hvis vi tar kontroll over eksporten, trenger ikke kablene kappes, konkluderer han.

Opprøret Giske leder, skaper dyp uro blant dem som absolutt ikke ønsker at omdømmet skal svekkes for utenlandskablene spesielt eller energipolitikken generelt.

NHOs viseadministrerende direktør Anniken Haugli under en pressekonferanse i Oslo den 17. desember 2021. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Kritikken falt da heller ikke i god jord hos NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie. Torsdag har hun offentliggjort et tilsvar til Giske, også det hos NRK. NHO-toppen eier ikke skam, for hun forsøker å forsvare et standpunkt som alle informerte personer nå vet er usant, idet hun anklager Giske for å ta feil om kablene til Tyskland og Storbritannia.

Hauglie skriver nemlig at «det er ikke på grunn av disse kablene at strømprisene i Norge er høye». Det skyldes snarere Russlands struping av gasseksporten til Europa etter invasjonen av Ukraina, mener hun. Ja, og så regner det lite, og fyllingsgraden i magasinene er lav. Skulle du ha sett.

Aller lavest er presisjonsnivået til NHO-toppen. Der Giske skiller mellom situasjonen nord og sør for Dovre, snakker Hauglie om hele Norge, til tross for helt forskjellige virkeligheter i nord og sør.

Ikke bare ser hun bort fra Norge nord for Dovre, hun har også den frekkhet å anklage Giske for «selektiv historiefortelling», hvilket er nettopp det hun selv holder på med.

Men det redder ikke Hauglies påstand selv om vi ser helt bort fra kongerikets sentrale og nordlige landsdeler. Det er nemlig et empirisk faktum at strømprisen sørpå økte kraftig i to trinn allerede i 2021 etter å ha vært lav i mange år, og begynnelsen på begge trinnene sammenfalt med åpningen av henholdsvis Nordlink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia.

Kilde: Nordpool. Grafikk: Document.

Så hva mener hun egentlig? Var ikke strømprisen i Oslo-området å anse som høy allerede da den mot slutten av 2021, altså før Ukraina-krigen, var blitt tredoblet på et halvt år?

Det er uansett ikke til å komme bort fra at de to nevnte kablene var en nødvendig betingelse for at strømprisen steg enda mer som følge av Russlands invasjon av Ukraina i februar og deretter strupingen av eksporten som har skjedd siden juni.

Uten de tykke kablene til Europas to folkerikeste land ville krigen og Russlands reduserte eksport heller ikke ha påvirket det sørnorske strømmarkedet. Det midt- og nordnorske markedet er jo fremdeles upåvirket. Så hvordan kan hun avvise at utenlandskablene er hovedårsaken til strømsjokket?

Sagt på en annen måte: Hvorfor bestemmer Anniken Hauglie seg for å lyve?

Hvorfor lyver hun vel vitende om at alle informerte personer uten egeninteresser i saken er klar over at hun lyver, slik at hun uunngåelig mister det hun måtte ha av anseelse hos disse personene?

Det er naturligvis for å oppnå noe som NHO, og dermed hun selv, synes er viktigere. Og det er mye viktigere å beholde et godt forhold til den politiske makteliten som selv strever hardt med å forsvare en energipolitikk som ikke kan forsvares.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) befinner seg i forgrunnen under et toppmøte om havvind i forbindelse med regjeringens arbeid med «grønt industriløft» i Oslo den 10. juni 2022. Til stede under møtet var også Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, klimaminister Espen Barth Eide (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap). Du fikk kanskje ikke noe referat? Foto: Geir Olsen / NTB.

For uansett hvem som sitter i regjering, ønsker hverken Høyre eller Arbeiderpartiet noe opprør mot utenlandskabler. Slike kabler står nemlig helt sentralt i et av regjeringens neste store «grønne» prosjekter, nemlig havvind. Regjeringen tar mål av seg til å gjøre Norge til en «grønn industrikjempe», og eksport av energi fra havvind er blant de viktigste ambisjonene.

Så hvordan kommer NHO inn i bildet? Ved at staten vil sponse bedriftene som deltar i denne utbyggingen, med kjempebeløp. Les selv hva regjeringen ved næringsminister Jan Christian Vestre meddelte om saken i juni:

– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet for slik statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025. Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier Vestre.

NHOs viseadministrerende direktør forsøker altså å vedlikeholde den politiske maktelitens velvilje for å beholde de «grønne» bedriftenes sugerør i statskassen. Og da hjelper det godt å understøtte regjeringens forsvar for kablene, selv om det krever en løgn eller to. Den ene tjenesten er den andre verdt.

Det vi ser, er altså en statskapitalistisk graut der de mektigste politikerne og næringslivslederne deltar i et korrupt samrøre. Den ene parten soler seg i den grønne glansen, den andre parten karrer til seg titalls milliarder.

Tidligere tiders sløsing med offentlige penger på norsk statsindustri blir bare en bagatell sammenlignet med det som nå avtales på bakrommene. Selv skal du bare betale og holde kjeft.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!