Kjell Skartveit 
Fra Angelico, Christ the Judge (1447)
25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. 26 Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.»
75 år gamle Salman Rushdie ble angrepet og påført svært alvorlige skader da han stod på talerstolen rett før han skulle holde foredrag i Chautauqua nordvest i delstaten New York fredag.
Salman Rushdie har vært utsatt for alvorlige drapstrusler siden han ga ut «Sataniske vers» høsten 1988. I 1989 erklærte Irans daværende leder ayatolla Ruhollah Khomeini at Rushdie burde drepes. Det samme gjaldt dem som hadde bidratt til å utgi boken, som ble oppfattet som blasfemisk av mange muslimer.
Det er Hadi Matar, sønn til emigranter fra Libanon, som står bak angrepet på Salman Rushdie.
Det er altså ingen grunn til å stille spørsmål ved motivet bak handlingen til Matar. Ayatolla Khomeini visste hva han gjorde da han utstedte en fatwa som krevde at Rushdie måtte henrettes etter å ha skrevet boken som var blasfemisk mot islam.
I lys av dagens tekster i blir vi slått av kontrasten mellom Khomeinis fatwa og kristendommens budskap om tilgivelse og forsoning. I en annen av dagens tekster, hentet fra fjerde kapittel av Paulus’ brev til Efeserne, skriver Paulus:
29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. 30 Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. 31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
Spørsmålet tvinger seg fram, hvorfor har ikke islam det samme budskapet om tilgivelse og medmenneskelighet? Svaret på det ligger i gudsbildet. I kristendommen møter i en Gud som elsker og som forholder seg til et selvstendig menneske. Dette mennesket kan med sin frie vilje begå både misgjerninger, men også tilgi sine medmennesker. Som Jesus selv sier: Vår frelse er avhengig av at vi tilgir dem vi kan anklage. Ja, ikke bare én gang, men sytti ganger syv, slik Peter fikk til svar da han spurte:
«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! 23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»
Dette budskapet gjennomsyrer hele den kristne tro. Slik Gud har elsket og tilgitt oss, skal vi elske og tilgi vår neste.
Allah forholder seg til mennesket på en annen måte enn kristendommens Gud. Under Allah er det ingen fri vilje og krav om kjærlighet. Men kjærligheten forutsetter fri vilje, noe en fullstendig allmektig gud som Allah ikke kan gi skapningen. Den verden vi ser er ikke et resultat av et syndefall Allah ikke ønsket. Han har skapt den slik den er, og mennesket er ikke skapt i hans bilde. Dersom noen mennesker handler i strid med Allahs vilje, skjer det fordi han vil det. Ortodoks islam lærer, i motsetning til kristen tro, absolutt predestinasjon av alle gjerninger, både gode og onde: Alle våre gjerninger, tanker og ord er forutbestemte og besluttet fra evigheten av.
Hadi Matar utførte dermed bare Allahs vilje. Salman Rushdies rolle i dette liv var å fornærme islam. Salman Rushdie underkastet seg ikke. Også det er en handling som Allah hadde forutbestemt. Denne fullstendige determinismen er vanskelig å forstå for mennesker som er vokst opp i en kristen kultur, men det er avgjørende for oss at vi har innsikt i denne virkelighetsforståelsen. I en slik virkelighetsforståelse gir det naturlig nok ikke mening å kreve eller snakke om tilgivelse.
Tilgivelse er det bare mennesker med fri vilje som kan gi, og denne friheten finner vi bare hos en Gud som elsker skapningen så høyt at han ga oss frihet til å velge ham bort. På samme måte som vi fikk frihet til å elske vår neste og tilgi vår neste hans ugjerninger mot oss.
