Utmattelseskrigen i Ukraina har i sommer gått inn i en fase der det knapt er bevegelse på slagmarken. Det vil fortsette inn i vinteren, sier eksperter.

Når vinteren kommer blir det enda vanskeligere, men ikke umulig, å gjøre fremstøt som endrer kartet over slagmarken, sier norske forsvarseksperter.

Siden de to storbyene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk falt i starten av sommeren, har det vært liten utvikling langs frontlinjene i Donbas og ellers i Ukraina. Både russiske og ukrainske styrker holder sine stillinger, men det betyr ikke at kamphandlingene har tatt pause.

Tvert imot er det daglige slag langs frontlinjen, samt angrep både fra ukrainsk og russisk side langt inn i områdene motparten kontrollerer.

– Etter at russerne tok Sievjerodonetsk og Lysytsjansk har det stått ganske stille. Det har hele tiden gått sakte i Donbas, men nå i sommer har det stoppet helt opp, sier hovedlærer og oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved stabsskolen til NTB.

– Det er flere grunner til det. En grunn er at russerne ikke har nok personell, nok motiverte folk eller godt nok trente folk til å kunne skape gjennombrudd. De har artilleri til å ødelegge stillinger, men klarer ikke å utnytte det til større gjennombrudd. Vi har sett tegn til dette i lang tid, men det blir veldig åpenbart nå, sier han.

Førsteamanuensis Tom Røseth ved stabsskolen er enig i at det har stoppet opp.

– Russerne har rykket fram mot Bakhmut, nærmere Slavjansk og mot Siversk, samt rykket noe vestover fra Donetsk by. Men det ser ikke ut til at russerne klarer å kraftsamle og innta større områder i nær fremtid, sier Røseth til NTB.

– De inntar defensive posisjoner, fortsetter beskytningen med overlegent artilleri og foretar mindre forsøk på gjennombrudd i Donetsk fylke, sier Røseth.

Det pågår flere ukrainske motoffensiver, støttet av vestlige våpen, men heller ikke de klarer å vinne betydelig terreng nå.

– Det er to forskjellige måter å operere på, russerne bombarderer med artilleri og prøver å bryte gjennom på bakken. Det er en dyr måte å gjøre det på, du taper en del selv. Så langt har ikke ukrainerne gått til noen betydelig bakkeangrep i Kherson-området. Det jeg tror de gjør er å sakte, men sikkert redusere russernes kapasitet, sier Hågen Karlsen.

Det er særlig rundt Kherson ukrainerne har tatt i bruk vestlige presisjonsvåpen til å angripe langt inn i området Russland kontrollerer. De ødelegger russisk logistikk og kommandoposter, og tar ut bruer som er kritiske for russiske forsyninger.

– Jeg tror ikke de går til noen større bakkeoperasjoner før de har lyktes mer i å ta ut logistikk og ledelse. De holder posisjonene, det er ikke noen nevneverdige bevegelser på bakken, sier Hågen Karlsen.

Han påpeker at det daglig er skyting og kamper – og liv som går tapt – uten at frontlinjene endres.

– Det er fortsatt en utmattelseskrig, hvor du sakte, men sikkert svekker motparten. Dette vil ta lang tid. Det er ingen som er så sterke at vi kan se for oss noen veldig omfattende endringer på kort sikt, sier Hågen Karlsen.

Vinteren har historisk sett spilt en rolle i kriger i Russland og Sovjetunionen. Men denne gangen er det to krigende parter som er vant til det, og ingen Napoleon-hær eller tysk arme som vil gå seg fast i snøen.

– Vinteren vil sette ned tempoet i operasjonene, alt går saktere på vinteren. Det blir vanskeligere å gjøre fremskritt, men det er ikke umulig, sier Hågen Karlsen.

Røseth sier at vinteren tvert imot kan være positiv for russerne.

– Vi så i kamphandlingene i vinteren som var, at russiske styrker slet med kulde som medvirkende årsak til dårlig motivasjon. Dette kan selvsagt gjenta seg til vinteren. Imidlertid kan frost i bakken virke positivt for russisk side i kamphandlingene i Donbas, sier han.

Det begrunner han med at russiske styrker er overlegne med mekaniske styrker og beltedrevne våpen, som lettere beveger seg på frossent og åpent terreng.

Ifølge vestlige analytikere neglisjerer Russland Zaporizjzja-regionen, der de har kontroll. Styrker sendes andre steder.

– Dette sammenfaller med min analyse av situasjonen, russiske styrker har en utfordring med prioritering og omplassering av styrker, hvor muligens utskiftning av militær ledelse gir en ytterligere utfordring, sier Røseth.

– Zaporizjzja, hvor jeg selv har vært, er svært flatt og åpent terreng som er vanskelig å forsvare. Her kjemper russiske og ukrainske styrker om initiativet, og jeg ser ikke at russiske styrker her klarer en større offensiv. Det synes derimot mer sannsynlig at ukrainerne er motivert og kraftsamler for offensiver her og i Kherson, men det vil vi få klarere tegn på i ukene og månedene fremover i høst, sier han.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!