En trøst er det at Omars margin krympet fra 35.000 til 3.000. Hun seiler ikke i medvind.

I mars 2019 skrev Jonathan Tobin for Jewish News Syndicate at han trodde at valget av radikale som representantene Alexandria Ocasio-Cortez , Ilhan Omar og Rashida Tlaib ikke ville ha stor innvirkning på forholdet mellom USA og Israel. Hans argument var at trioen ville sitte på bakerste benk uten makt eller innflytelse, mens den demokratiske ledelsen i Representantenes hus forble solid pro-Israel og venner av det jødiske samfunnet:

«Men som hendelsene den siste uken har vist, tok jeg feil om det, spesielt når jeg trodde at demokratene ville uttale seg spesifikt mot antisemittisme hvis et medlem av deres gruppe handler som Omar har gjort. Men nå som det har skjedd, ville jeg ikke bli overrasket om deres trofaste jødiske demokratiske støttespillere bare trekker på skuldrene.»

Det demokratiske partiet som helhet beveger seg mot venstre, skrev Tobin, og han er ikke lenger i tvil at selv om mange er fortsatt  pålitelig pro-Israel, er AOC, Omar og Tlaib  langt fra maktesløse. De setter nå dagsordenen for demokratene. De har klart å skremme den demokratiske ledelsen og demonstrert sin evne til å samle store deler av partiet til forsvar for Omar. Hun slipper konsekvenser for sitt antisemittiske hat.

Omar ble bedt av Nancy Pelosi og den demokratiske ledelsen om å be om unnskyldning for en (av mange) antisemittiske uttalelser. Men når noen krevde handling, var demokratene passive og ideen om en resolusjon som fordømmer antisemittisme navnga ikke Omar, og påstanden om hun var offer for islamofobi ble omfavnet.  Omar hadde utpekt jødiske kolleger som skyldige i å ha diskriminert henne og Tlaib fordi de var muslimer. Tre av presidentkandidatene,  Bernie Sanders, Kamala Harris og Elizabeth Warren støttet disse påstandene da de fordømte antisemittisme fra den ene siden av munnen, og ut av den andre forsvarte Omar med at islamofobi også måtte bekjempes.

Den siste tweeten fra Omar som skapte oppstandelse var et svar til en GOP-leder som var kritisk til Omar for hennes angrep på Israel. Omar skrev tilbake, «It’s all about the Benjamins baby,» «Benjamins» er et annet navn for penger. Omars retorikk ble stemplet som negativ og stereotypisering av jødiske amerikanere.

Resolusjonen om antisemittisme ble også omgjort til en «laundry list» over alle tenkelige slags hat, med unntak av fordommer mot katolikker og evangeliske kristne blant liberale demokrater. Demokratene og Pelosi ignorerte at som tilhengere av en antisemittisk BDS-bevegelse som jobber for å boykotte Israel, var det ingen tvil om at hatet til Omar og Tlaib var forsettlig og målrettet. Målet til BDS er Israels ødeleggelse og å delegitimere dets jødiske støttespillere, ikke bare å sette i gang en debatt om fredsprosessen.

Tobin skriver videre at påstanden om at høyresiden er like skyldig i antisemittisme som venstresiden er feil, og det er rett og slett ingen sammenligning med hva demokratene muliggjør og til og med støtter av Ilhan Omars retorikk. Og at tilhengere av Israel er skyldige i islamofobi er en annen frekk usannhet.

Dette burde skremt flertallet av amerikanske jøder som fortsatt er lojale tilhengere av demokratene. Men Tobin forventer ikke at mange av dem tar grep eller gjør noe for å holde partiet sitt ansvarlig. I den  hyperpartiske epoken før valget var de fleste liberale jøder mer interessert i å beseire Trump enn i å konfrontere antisemittisme. Å møte sannheten om det demokratiske partiets tilstand ville tvinge dem til å velge mellom sine partipolitiske interesser og forsvar for det jødiske samfunnet. Og det er ikke et valg som de fleste liberal amerikanske jøder er villige til å ta, selv om det betyr å støtte et parti som behandler antisemittiske medlemmer som rockestjerner.

Ilhan Omar har samme makten over sine kjernevelgere som hun og Squad medlemmer har i Washington DC. Rasekortet og islamofobi er en kraftfull metode og det vet de. Lesere av Document kan kjenne seg igjen i det politiske klimaet i Norge. Når Tobin nevner at flertallet av amerikanske jøder er lojale tilhengere av demokratene, no matter what, får det meg til å tenke på min manns stemor. Hun er av jødisk herkomst og ultraliberal demokrat som vil forsvare demokratene til sin døyan dag. Hun har ingen problemer med antisemittismen til Squad-medlemmene. Det er ubegripelig, men Tobin gjør det litt klarere.

Omars «It’s all about the Benjamins” er barnemat i forhold til hva hun har uttalt seg om før. Følgende er noen eksempler.

I 2019 dukket en slettet tweet fra 2012 opp, der hun skrev «Israel har hypnotisiert verden, måtte Allah vekke folket og hjelpe dem å se Israels onde gjerninger.» Hun forsvarte seg med at de uheldige ordene var de eneste hun kunne tenke på å uttrykke i det øyeblikket, og når hun  snakker om hva som går galt i landet, er det ikke fordi hun hater USA eller ikke ser på seg selv som amerikansk. Det er fordi hun elsker dette landet og fordi hun er en amerikaner og vil at de skal gjøre det bedre.

I 2019 twitret hun at den amerikanske Israel Public Affairs Committee (AIPAC) betalte amerikanske politikere for å støtte Israel. Omar ba om unnskyldning, hennes intensjon var aldri å fornærme hennes velgere eller jødisk-amerikanere. Antisemittitten innrømmet da at antisemittisme er ekte.  Og siden det handler om henne, legger hun til at vi må være villige til å tenke igjennom kritikken vi får, som hun forventer av folk når de angriper henne for hennes identitet.  Og alltid den som får det siste ordet legger hun til at hun bekrefter den problematiske rollen til lobbyister i vår politikk, enten det er AIPAC, NRA som har fått holdt på for lenge.

Også i 2019 uttalte Omar at amerikanske politikere har en dobbel lojalitet til Israel:

«Jeg vil snakke om politiske innflytelsen i dette landet som sier at det er OK for folk å presse på for troskap til et fremmed land. Jeg vil spørre hvorfor det er OK for meg å snakke om innflytelsen, av NRA, av fossilbrenselindustrien eller store farmasøytiske, og ikke snakke om en mektig lobbybevegelse som påvirker politikken.»

Kongresskvinnen la til at hun trodde den eneste grunnen til at hun ble kritisert som antisemitt er fordi hun er  muslim, og at hun er velbegrunnet i kritikken av Israel. Hun ga seg heller ikke da hun fikk kritikk og sa at amerikansk demokrati er bygget på debatt, og påsto at hver dag blir hun fortalt  fra GOP og Trump at hun er anti-amerikansk hvis hun ikke er pro-israelsk. Hun synes det er problematisk og skryter av at hun, i motsetning til mange andre, er villig til å si fra om det og åpne seg for angrep.

Under konflikten våren 2021 mellom israelske styrker og Hamas anklaget Omar Israel for å delta i terrorisme da israelsk luftangrep drepte sivile på Gazastripen:

«Israelske luftangrep som dreper sivile i Gaza er en terrorhandling. Palestinere fortjener beskyttelse. I motsetning til Israel, eksisterer ikke missilforsvarsprogrammer, som Iron Dome, for å beskytte palestinske sivile. Det er samvittighetsløst å ikke fordømme disse angrepene samme uken som Eid».

Etter at våpenhvilen ble signert, var det ikke nok for Omar.  I juni fortsatte hun retorikken og sammenlignet USA og Israel med terrorist organisasjoner:

«Vi har sett utenkelige grusomheter begått av USA, Hamas, Israel, Afghanistan og Taliban. Jeg spurte statssekretær Antony Blinken hvor skal folk henvende seg til for rettferdighet.»

Flere medlemmer av hennes parti reagerte. USA og Israel er ikke perfekte, men sammenligningen er falsk.  Som vanlig reagerte Omar på kritikken med å anklage gruppen som sendte pressemeldingen for islamofobi.

«Det er skammelig for kolleger som ringer meg når de trenger min støtte, men nå legger ut en uttalelse som roper på avklaring . Den islamofobiske retorikken i denne uttalelsen er støtende. Den konstante trakasseringen og tausheten fra underskriverne av dette brevet er uutholdelig.»

Omar påsto at klagen direkte oppfordret til drapstrusler mot henne og hun fikk support av Squad-kamerat, Rashida Tlaib, datter av emigranter fra Palestina. Hun anklaget demokratene for å forvrenge Minnesota-demokratens ord:

«Nok en gang skuffet over mine kolleger raskere til å fordømme Omar enn de er til å fordømme menneskerettighetsbruddene til apartheidstaten Israel. Denne uttalelsen forvrenger ordene hennes med hensikt, vekker anti-muslimsk hat mot min søster i tjeneste, og er uakseptabel.»

Ikke overraskende er Omar støttet av Bernie Sanders, Nancy Pelosi og Elisabeth Warren. På nettsiden til Omar ser vi Bernie Sanders støtte: 

“ONE OF THE MOST EXTRAORDINARY PEOPLE IN AMERICAN POLITICS.”