– De kjempet i Afghanistan eller i Irak, men sier at de ikke var forberedt på det som møtte dem her, sier Polak, en av fremmedkrigerne som kjemper sammen med den ukrainske hæren.

Han anslår at det er hundrevis som ham i landet, men sier at mange av dem blir stadig mer desillusjonert.

– For å være helt ærlig, så er det en del feiginger i den ukrainske fremmedlegionen, sier Polak.

– Etter den første trefningen sier de av og til at de ikke var forberedt på dette, og at de vil reise hjem, forteller han.

Fremmedlegionen i den ukrainske hæren teller en rekke nasjonaliteter, blant dem canadiere, kroater og georgiere, forteller Polak, som ber om at hans fulle navn og nasjonalitet ikke oppgis.

Fremmedkrigerne er imidlertid ikke trent for å kjempe i en krig som inkluderer massive rakett- og artilleriangrep, sier han.

– Elon Musk, om du kan høre meg, vi behøver hjelp, tryglet en amerikansk fremmedkriger i Kharkiv i forrige måned, henvendt til den styrtrike Tesla-gründeren.

Flere fremmedkrigere er drept de siste månedene, blant dem en nederlender, en franskmann, en tysker og en australier.

De russisk-støttede separatistene i Donetsk har også tatt flere til fange og dømte tidligere i år to briter og en marokkaner til døden. For få dager siden opphevet de også et moratorium på henrettelser.

I begynnelsen av juni hevdet Russland å ha drept «hundrevis» av fremmedkrigere i Ukraina, og alt dette har bidratt til å bremse tilstrømmingen av utlendinger som ønsker å verve seg i den ukrainske hæren.

En talsmann for fremmedlegionen, den 33 år gamle franskmannen Damien Magrou, forteller at mange av fremmedkrigerne blir satt ut av krigens brutalitet, ikke minst de som kommer fra Nato-land.

– En amerikaner som har vært med på seks kriger tidligere, fortalte meg at dette var det verste han hadde sett, sier Magrou.

– Raketter og bomber. Det de møter på bakken her, er svært ulikt det de ventet, sier han.

Mellom 10 og 30 prosent av dem som verver seg i Ukrainas tjeneste, pakker derfor sekken og reiser hjem etter kort tid, til tross for at de har fått våpenopplæring, sier han.

– Nesten alle som kommer, er tidligere soldater, og hver tredje kommer fra engelskspråklige land, forteller Magrou.

De øvrige kommer i hovedsak fra Sentral- og Øst-Europa, og fremmedkrigernes motiver er ofte høyst varierende.

– Amerikanerne kjemper for frihet og vestlige verdier, polakkene sier at de forsvarer sitt eget land ved å forsvare Ukraina.

Alle har de undertegnet kontrakter med den ukrainske hæren, men de står fritt til å reise hjem når de måtte ønske, sier han.

– Jeg ønsket å komme hit etter å ha sett bildene på TV, forteller Mika, en tysk fremmedkriger i Kharkiv.

– Ettersom jeg har en fortid i forsvaret, tenkte jeg at jeg kunne hjelpe. Om vi ikke stanser aggressoren i Ukraina, kommer han til å invadere land etter land, sier Mika.

Den rent juridiske situasjonen for fremmedkrigerne varierer fra land til land. Noen av dem risikerer straffeforfølgelse når de kommer hjem, blant annet i Italia og Sør-Korea, sier Magrou.

Storbritannia har også advart britiske soldater og veteraner mot å delta i krigen, men for Magrou er bildet annerledes. Før krigen jobbet han i to år for et advokatfirma i Kyiv. Derfor var det krigen som kom til ham, og ikke omvendt.

– Vi blir satt pris på av sivile ukrainere som tilbyr oss mat, og som takker oss for at vi er her, forteller han.

Kvinner er det få av i fremmedlegionen, men på kvinnedagen 8. mars fikk noen av soldatene tak i blomster og sjokolade som de ga til en av dem, en norsk kvinne som var stasjonert ved fronten i en av Kyivs forsteder.