For rundt tyve år siden begynte California å subsidiere huseiere som ville dekke taket med solcellepaneler. Panelenes livssyklus er tyve til femogtyve år. Nu er det gått tyve år, 1,3 millioner hustak er dekket – og nu kommer et gigantisk søppelproblem.

Politikken illustrerer hvordan dårlig gjennomtenkte miljøtiltak skaper uforutsette miljøtrusler på lang sikt.

Dyttet i gang solenergimarkedet i USA

Californias solcellesubsidier skapte det største solenergimarkedet i USA. Nu nærmer panelene som delvis ble betalt av almindelige skattebetalere, seg slutten av livssyklusen. Denne gangen er det ingen som har lyst til å ta regningen.

Politikerne delte entusiastisk ut penger til huseiere som monterte solcellepaneler på taket, men de hadde ingen plan for hva som skulle skje når panelene gikk ut på dato.

Natalie Click er doktorgradskandidat i materialvitenskap ved University of Arizona. Hun studerer panel-problemet:

– Det er greit så lenge elektronikken ligger på taket ditt, men du må vite at den inneholder giftige kjemikalier som kommer til å lekke ut i grunnvannet om den havner på søppelfyllingen.

Idag havner mange utbrente solcellepaneler på deponier. De inneholder giftige tungmetaller som selen og kadmium som spesielt er farlig om de når grunnvannet.

Sam Vanderhoof som er ekspert på solenergiindustrien og leder av Recycle PV Solar, sier til Los Angeles Times at estimater fra International Renewable Energy Agency tilsier at bare ett av ti paneler blir resirkulert:

– Bransjen er ment å være grønn, men i virkeligheten er det penger det handler om.

California Solar Initiative 

California kom tidlig i gang med solenergi. Med California Solar Initiative subsidierte delstaten installasjon av solcellepaneler på hustak med 3,3 milliarder dollar.

Tiltaket medførte at prisen på solcellepaneler sank og Californias andel av solenergi økte samlet sett til 15 prosent. 

At solcellepaneler har begrenset levetid var ikke tema i den begeistrede første fase. Det var heller ikke giften som finnes i brukte solcellepaneler. Nu innser både myndigheter og panelprodusenter at de ikke har kapasitet til å håndtere det som forestår. 

California foreslår å kutte støtten til huseierne med 80 prosent og å innføre en solenergiskatt.

– Syndeflod av avfall

Serasu Duran som er professor ved University of Calgary, sier at søppelet kom raskere enn ventet:

– Dette søppelet kom raskere enn forventet og det vil bli en enorm mengde avfall. Alt fokus var på å bygge denne fornybare kapasiteten. Det ble ikke tatt mye hensyn til slutten av livssyklusen for denne teknologien. Industriens kapasitet er sørgelig uforberedt på syndefloden av avfall som vil komme.

Avfallsproblemet er landsdekkende. Hver dag installeres det rundt 140 000 paneler i USA. Det forventes at solenergiindustrien firedobles fra 2020 til 2030.

Åtti prosent av et solcellepanel er laget av resirkulerbare materialer, men de er ekstremt vanskelig å demontere og gjenvinne.

Californias miljølover stopper resirkulering

Firmaet We Recycle Solar får mesteparten av avfallet fra California, men de har ingen fasiliteter der. Lederen av selskapet, AJ Orben, sier mengden av solcellepaneler som kommer til resirkulering vil øke fremover:

– Det er det ingen tvil om. Vi frakter panelene til Arizona for med Californias strenge godkjennelsessystem for giftige materialer blir det for vanskelig å drive slik virksomhet der. Dessuten gir ikke økonomien i prosessen noe overbevisende argument for resirkulering.

Materialene som gjenvinnes i hvert panel er ikke verdt mer enn to til fire dollar. Ifølge Orben vil heller ikke storskala-resirkulering være økonomisk.

National Renewable Energy Laboratory har estimert at det koster tyve til tredve dollar å resirkulere et panel mot en til to å sende det til et deponi – og det er mest sannsynlig der de fleste panelene ender opp, enn så lenge. Det er ingen sporing av hvor de utrangerte panelene havner.

California Department of Toxic Substances forventer at antall installerte solcellepaneler neste tiår vil passere hundrevis av millioner bare i California, og at resirkulering vil bli enda viktigere ettersom billigere paneler med kortere levetid øker i popularitet.

Tidligere ble paneler behandlet som farlig avfall, noe som begrenset transport og lagring av dem. De er for å lette innsamlingen, reklassifisert til universalavfall og kan leveres til mer enn 400 avfallsbehandlere som eventuelt sender dem videre til resirkuleringsanlegg.

Europa gir produsentene ansvar

I Europa legger European Union Waste of Electrical and Electronic Equipment-direktivet ansvaret på produsentene for å støtte ansvarlig avhending av solcellepaneler ved utgått levetid. Det pålegger alle produsenter som produserer paneler for land i EU, å finansiere innsamling og resirkulering ved utgått levetid.

I USA er det kun Washington som har en produsentansvarslov.

Hva vi skal gjøre med elbil-batteriene når de når slutten av levetiden – og hvem som skal ta regningen – er et annet spørsmål vi står overfor. Ifølge BBC gjenvinnes bare rundt fem prosent av litium-ion-batteriene idag. Vindmøllene på alle knauser i vårt vakre land har også en levetid på rundt tyve år før vingene er pulverisert og finfordelt i naturen.

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!