Den amerikanske sangerinnen Doris Day var for to mannsaldre siden en gjenganger i radioen med sangen Que sera, sera – som i norsk gjendiktning og fremført med Nora Brockstedts stemme fikk tittelen Det som skjer, det skjer.

Jonas Gahr Støre gikk i kortbukser på den tiden poplåten ble spilt i NRKs Ønskekonserten, men har som voksen og statsminister gjort Doris Day til sitt politiske ideal. «Det som skjer, det skjer» later til å være regjeringssjefens grunnholdning til utøvelse av politikk. Regjeringen har knapt noe prosjekt ut over å holde seg ved makten.

Regjeringen har ikke noe svar på folks hverdagsutfordringer. På statsministerens tradisjonelle halvårspressekonferanse før ferien vedgikk Gahr Støre at folk flest måtte belage seg på tøffere tider med svært høy pris på strøm og drivstoff, økte matvarepriser, sterkt stigende inflasjon og økt lånerente. 

Men Regjeringen gir liten trøst til folk som sliter med å få endene til å møtes i sin hverdagsøkonomi. Gahr Støre opptrer og ordlegger seg som om økt bensin- og strømpris er en slags naturkatastrofe, noe som kommer av seg selv og som ikke kan forhindres.

Men slik er det ikke. Strømprisen er konsekvensen av en villet politikk. Folks strømregning er en følge av utenlandskabler, uhemmet strømeksport og innordning under EU-systemet, hvor Det Grønne Skiftes nifse konsekvenser kommer til uttrykk. 

Regjeringen har valgt å kompensere strømkundene for deler av den prisen som ligger over 70 øre pr. kwt, men næringslivet nyter jevnt over ikke godt av ordningen. De meldes om at alt fra gartnerier til lompebakerier sliter. Regjeringen bryr seg ikke. Mange land har satt ned avgiftene på drivstoff. Norge gjør det ikke. «Det som skjer, det skjer».

Fastlegeordningen er selv i store kommuner i ferd med å bryte sammen. Syke mennesker tyr til legevakten i stedet. Også her blir tjenesten kritisk. Fastlegesvikten har Støre & Co arvet fra Solberg-regjeringen, men nå er det Støres passivitet som gjelder. Regjeringen er så temposvak at den ikke kommer seg ut av startblokkene.

Men rett skal være rett: På ett område har Regjeringen vist uvanlig handlekraft ved å sende på høring et forslag som forbyr homofile å søke hjelp hvis de føler sin legning plagsom. Bistand som ytes for å gå over til en annen kjønnslig identitet kan straffes med seks års fengsel, det samme som for uaktsomt drap – intet mindre.

Mediene har daglige vitnemål om folk som sliter på grensen av forutsetningene for eksistens. En etnisk norsk kvinne i Drammen forteller til NRK at «noen ganger har jeg spist bare én brødskive på to dager». Det er Filadelfiakirkens barmhjertighet som holder liv i henne. Fattighuset på Grønland i Oslo forteller om lignende forhold.

Folk lider åpen nød. Regjeringen svarer med forbud mot konverteringsterapi. Det må vel være slikt det siktes til i Matteusevangeliet med uttrykket «å gi steiner for brød».

Det som overrasker mange, er Regjeringens følelsesløshet. Når statsministeren konfronteres med virkningene av Regjeringens politikk, virker det som om fortellingene ikke går hjem og at Støre & Co befinner seg i en boble hvor virkeligheten holdes ute.

Det er ikke bare folk med lav inntekt som rammes. Det gjør også næringslivet, som hvis mulig må ta igjen økte kostnader til strøm og diesel i sine priser. Slik får inflasjonen ny næring og prisspiralen gjør nye, vonde omdreininger i feil retning.

Og Regjeringen nøyer seg med bare å se på at det som skjer, det skjer.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!