I dagene etter det islamske terrorangrepet i Oslo er det mange spørsmål som stilles. Blant folket, ikke hovedstrømmedia og politikere bosatt i la-la land. Bortforklaringer, skyldspørsmål mot alt annet enn radikal islam, bekymringer for muslimer i Norge, ensom ulv-teorien, det handler ikke om religion ― dobbeltmoralen og hykleriet er så øredøvende at det er nesten ikke til å holde ut. Hvordan kan dere som journalister leve med dere selv? Ord og bilder er mektige våpen, sier PFU, og de blir misbrukt daglig. Har dere i det hele tatt lest Vær Varsom-plakaten?

Jeg må innrømme at jeg var lettet da det kom fram at terroristen var muslim fra Iran. Altså ikke en høyreekstremist nordmann som det kryr av i Norges landstrakte land, ihvertfall hvis vi skal tro PST bare ti dager før den blodige massakren. Og jeg kan med sikkerhet si at samtlige redaksjoner i norsk media hadde ønsket det var et høyreekstremt terrorangrep. Tenk dere den gylne muligheten dere hadde hatt? Bevise for nordmenn det dere har hamret inn i hodet på de: Høyreekstremisme i Norge er alive and well, og både redaktører, journalister og terroreksperter hadde overgått hverandre i å analysere den største faren Norge står foran. I dager, uker, måneder, år. Som med angrepet på Kongressen 6. januar. 24. juni hadde blitt en merkedag som da Benjamin Hermansen ble brutalt myrdet, mens alle andre går i glemmeboken. Er det noen som husker Kongsberg? NAV i Bergen? Marianne Haugen i Sarpsborg? Kapringen av Valdresekspressen? De nesten 80 nordmenn som har blitt drept av sine nye landsmenn? I didn’t think so.

Men i stedet skjedde det ubeleilige. Zaniar Matapour er en islamist som har vært på PSTs radar siden 2015. Og derfor får det norske folket vite akkurat nok og ikke mer. Democracy dies in darkness. Og redaktører og journalister kan ta seg tid til å skrive om konservative abortmotstandere som har blod på tann og vil forby angrepille og abort i hele USA, som Nettavisens Gunnar Stavrum gjorde bare EN dag etter angrepet. Og NRK har i dag en tåredryppende artikkel om en svart kvinne i USA som holdt på å blø ihjel da sønnen var dødfødt, og hun frykter abortforbudet. Den ensidige 6. januar-komiteen får også stor spalteplass, til stor fryd for 97 % av norske journalister med seriøs TDS. Ikke et ord om Bidens telefonsamtale med sønnen Hunter og han og Demokratenes destruction of America.

«Sett med norske øyne er abortkampen nesten uvirkelig, men de politiske skillelinjene i USA er ikke unike for dette landet», skriver Stavrum. Og sett med norske øyne fra USA er det nesten uvirkelig å se propaganda og indoktrineringen av det norske folk fra alle kanter. Dere i mainstream media, politikere, og myndigheter. Og sett med norske øyne fra USA er det nesten uvirkelig å se hvor udugelige politikerne er og som styrer Norge mot svenske tilstander. Pr nå – norske tilstander og det er ingen vei tilbake. Dere høster nå hva dere har sådd, og dere får som fortjent. Men det gjør ikke Kari og Ola Nordmann, fire millioner unike mennesker, hvor halvparten blir trampet på og hånet daglig. Og mange sliter seg ihjel og dere løfter ikke en finger.

Og sett med norske øyne fra USA er det nesten uvirkelig å se hvor opptatt norsk media er av abortkampen i USA, når Norge står overfor uløselige problemer som hoper seg opp daglig. Og alle avisene i Norge vinkler saken til at det er de konservative som har blod på tann, Roe vs Wade avgjørelsen er rasistisk, og svarte kvinner og barn vil dø med USAs nye abortforbud.

Hvis USA-korrespondentene ikke bevisst hadde gått for å sverte de konservative og sette Demokratene i et godt lys, hadde de funnet historier som viser en annen side av abortsaken i USA. Spesielt svarte amerikanere som er dypt ambivalente til abort. Og de hadde også blitt oppmerksom på søksmål mot abortgiganten Planned Parenthood, som The Epoch Times skrev om i april, og på vei gjennom Alabamas domstoler og ikke overraskende ignorert av mainstream media. Pro-life-aktivist Amie Beth Shaver anla søksmålet på vegne av «Baby Q», som representerer svarte ufødte babyer over hele staten, og hevder at svarte kvinner og deres ufødte barn blir ulovlig diskriminert og målrettet mot abort av industrien, i dette tilfelle abortgiganten Planned Parenthood.

En lignende sak i Kentucky i 2016 ble støttet av Sisters for Life, en pro-life-organisasjon bestående av afroamerikanske kvinner. De annonserte sin støtte til Kentucky-guvernør Matt Bevins søksmål fordi, de sier, abortgiganten er rasistisk. Han saksøkte de for brudd på delstatslover ved å utføre aborter uten lisens i Louisville. Sisters for Life-president Angela Minter sa den gangen:

Å ta abort i lokalsamfunnet vårt og gjøre det lett tilgjengelig, undergraver samfunnet vårt og vår moral. Planned Parenthood paraderer seg selv som et redskap for det gode, men de er ikke noe mer enn en et varsel om døden og de ødelegger liv, vårt felleskap og vår moral.

Og etter lekkasjen fra Høyesterett uttalte Dr. Alveda King, niesen til Dr. Martin Luther King Jr., om Bidens pro-choice-kommentar, I’m just a child of God; I exist. Det er åpenbart han ikke har hørt bønnene til kvinnene i Amerika, eller ropene til babyen i livmoren:

Han vet ikke hvor mye fedre angrer på det tapte farskapet. Det er så mange bevis for at abort ikke er bra for babyen, menneskeverd, og menneskerettighetene til babyen, smerten og lidelsen til moren, farens gråt og alle problemene som følger. Han kan tilby amerikanere noe bedre enn abort. Hvis han bare ville ta seg tid og være tilstede.

Niesen til Martin Luther King Jr. er aldri nevnt i norsk media. Vi vet alle hvorfor. Hun var også damen som sa at Trump har gjort mer for Black America enn Biden. Tenk på det. Niesen til verdens mest kjente borgerrettighetsforkjemper.

Og som Demetrius Minor skrev for Newsweek tidligere i år, er svarte amerikanere dypt ambivalente til abort. Han nevner en abort-overvåkningsrapport fra 2011 fra Centers for Disease Control and Prevention. Ifølge rapporten er 36 prosent av alle aborter utført av svarte kvinner, mens de utgjør bare 14 prosent av den fødende befolkningen. Det er 474 aborter per 1000 levendefødte, og dermed har svarte kvinner den høyeste andelen av noen gruppe i landet. Det er et problem!

Minor skriver om statistikken og oppfatningen at svarte stemmer på Demokrater gir den feilaktige forestillingen at flertall av det svarte samfunnet er pro-choice:

Men sannheten er at samfunnet vårt er veldig pro-life. Bare 46 prosent av svarte amerikanere mener abort er moralsk akseptabelt, og bare 32 prosent mener at det bør være lovlig under alle omstendigheter. Synspunktene til politikerne som hevder å snakke på våre vegne, reflekterer ganske enkelt ikke den dype ambivalensen i det svarte samfunnet mot abort.

Hvert år i januar, når jeg ser tusenvis av pro-life-aktivister marsjere i D.C. i March for Life og ber om å opprettholde livets helliggjørelse, ser jeg meg selv. Å være pro-life er ikke politisk for meg; det er personlig.

Og det er mange andre i samfunnet mitt som meg. Alveda King, en fremtredende svart konservativ og niesen til den avdøde borgerrettighets lederen Dr. Martin Luther King Jr., er en stor talsmann for de ufødte. Det samme er Horace Cooper, medformann for Project 21, et nettverk av svart konservativt lederskap. Det samme er høyesterettsdommer Clarence Thomas, en erklært kritiker av Roe v. Wade.

Svarte amerikanere er en ideologisk mangfoldig demografi hvis synspunkter altfor ofte blir gruppert sammen til en enkelt ideologi. Ikke la narrativet lure deg. Mange er som meg, min fødende mor, mine adoptivforeldre og lokalsamfunnene vi har laget til våre hjem. Mange av oss velger livet.

De siste ordene til Demetrius Minor burde kanskje norsk media, og USAs for den saks skyld, lytte til. En svart stemme som ikke får et mikrofonstativ i den venstrevridde media. En svart stemme som ikke passer inn i historien de vil fortelle. En svart stemme som blir diskriminert av venstresiden for de har ikke samme idelogi som dere. Og hvor ofte har dere latt et medlem av Ex-Muslims of Norway fått ett ord? Aldri? Jeg tenkte meg det. Hva om dere lot Cemal Knudsen Yucel få ordet i disse dager? Et friskt pust i dagens Norge som må leve under en hemmelig adresse. Og dere sitter på deres høye hest og preker om den rasistiske høyresiden i USA. Er det noe rart forakten mot dere vokser?

Men norsk media vil ikke la hverken Demtrius eller Cemal slippe til. Dere har en agenda og en ideologi som kommer foran sannheten. Det kan vi se med åpne øyne de siste dagene etter terroren i Oslo. Jeg håper dere sover godt om natten for det gjør ikke jeg. Og jeg ligger ikke våken for at et levende foster ikke får lov til å bli drept i USA, men for at Norge nå har norske tilstander. Og som i Sverige vil dere grave hodet i sanden og kjøre på til det ikke er noe igjen av vårt vakre land.

Det er kanskje godt jeg bor i USA, ellers hadde vel PTS hatt meg under surveillance. Det som skjer i disse dager er for å bruke ordene til Nettavisens redaktør: Nesten uvirkelig!