Det stormer rundt Fredrik Græsvik, men det er ikke TV 2s nyhetsredaktør som svarer på vegne av kanalen. Hvorfor?

Og hvorfor fortier samtlige medier grunnleggende fakta i saken?

TV 2 har satt seg i en situasjon hvor man er ute av stand til å dekke Norges farligste islamist på en troverdig måte. Det får selvsagt også følger for kanalens dekning av Matapour og angrepet forrige lørdag.

Spørsmålet er ikke bare hvordan man kan ha tillit til en bransje som misbruker makten sin, men også hvordan man kan ha tillit til en bransje som beskytter sine egne.

***

Dagen etter terrorangrepet kritiserte Eirik Furuseth koblingen mellom TV 2s nyhetsredaktør og Arfan Bhatti. Men dette tier nær samtlige medier om. De gjengir kun de to første setningene av hans Facebook-innlegg:

VG melder at drapsmannen ble stoppet sammen med konebankeren og islamisten Arfan Bhatti. Pussig nok melder ikke TV 2 dette.

Men det var jo ikke dette som fikk Græsvik til å gå fra konseptene, det var Furuseths påpekning av at nyhetsredaktør Karianne Solbrække og Arfan Bhatti har vært kjærester:

Det kan ha sammenheng med at TV2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække synes det var en god idé å operere som Bhattis elskerinne over lengre tid, og at TV2 ikke skjønner problemet med å ha en nyhetsredaktør som står i med norges farligste islamist.

Furuseth reagerer på den selektive siteringen, han finner det «påfallende at samtlige medier omtaler det som om jeg kritiserte bindingene mellom Bhatti og Matapour.»

Det gjorde jeg ikke. Jeg kritiserte bindingene mellom TV2 sin nyhetsredaktør og Arfan Bhatti.

Men alle beskytter Karianne Solbrække, og bekrefter dermed ufrivillig poenget i min opprinnelige mediekritikk.

Tause Karianne

TV 2 skjermer Solbrække mot å uttale seg om saken. I to døgn er det utenrikssjef Aslaug Cecilie Henriksen som svarer på vegne av mediehuset.

Synes ikke TV 2 saken er alvorlig nok til at den kommenteres av nyhetsredaktøren? Græsvik har vært i storm før, ikke minst sommeren 2014- Græsvik fant behov for å forsvare seg ved å forsikre via VGs forside at «Jeg tvitrer ikke i fylla». Da var det ikke utenrikssjefen som svarte for TV 2, det var, rimeligvis, daværende nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, samt daværende nyhetssjef Arne Rovic.

Fredag kom TV 2s sjefredaktør også på banen, og slik ble nyhetsredaktørens fravær og taushet enda mer påfallende.

For det er jo ikke slik at Solbrække ikke har uttalt seg på vegne av TV 2 om Græsvik før. For bare et halvt år siden var det nettopp nyhetsredaktøren som gav Græsvik de beste skussmål da han avsluttet sitt USA-opphold:

– Han har gjort en fantastisk jobb for TV 2 og stått gjennom i det gjennom tiden med Trump og koronaen. Nå ønsker han å komme hjem og vil jobbe for TV 2 her, sa Solbrække til Medier24.

Fungerer Solbrække nå?

Solbrækkes taushet blir stadig mer påfallende, og illustrerer TV 2s problem: Hvis TV 2-ledelsen erkjenner at nyhetsredaktøren ikke kan uttale seg om denne saken på grunn av hennes egen fortid, hvordan kan hun lede nyhetsredaksjonen? Får hun en stand-in hver gang Bhatti er i nyhetsbildet? Fungerer hun som nyhetsredaktør nå som Bhatti er trukket inn i terrorangrepet?

Det er på sin plass å nevne at intet hovedstrømsmedium har navngitt Solbrække, med unntak av Finansavisen, i 2006.

Nettopp i 2006 begrunnet VG-redaktør Bernt Olufsen anonymiseringen med at hun verken var siktet eller mistenkt i saken mot Arfan Bhatti. Det er en begrunnelse som muligens var holdbar da, men definitivt ikke er det etter at TV 2 utnevnte Solbrække til nyhetsredaktør.

Krimreporteren i vitneboksen

10. april 2008 var Karianne Solbrække i Oslo tingrett under saken mot hennes tidligere kjæreste, Arfan Quadeer Bhatti. TV 2s krimreporter skulle ikke rapportere. Hun stod i vitneboksen.

Det er medienes troverdighet det handler om, påpekte Document i 2016, like etter at Solbrække ble nyhetsredaktør. Medier må være transparente og åpne. De er helt avhengige av publikums tillit.

Solbrække var krimreporter i TV 2 da hun var sammen med den kjente jihadisten. Hun brøt tilliten til egen arbeidsgiver, og til publikum.

Og det var ikke slik at TV 2 var uvitende da de forfremmet Solbrække, kanalen refererte selv fra saken:

En rekke tekstmeldinger og telefonsamtaler mellom Bhatti og TV 2-reporteren som han hadde et kjæresteforhold til, er lagt fram som bevis i rettssaken.

Om kvelden den 17. september ringer journalisten til Bhatti og sier:

– Du kan ikke gjøre dramatiske ting uten å snakke med meg, lover du?

– Du må reflektere over mine meldinger, sier Bhatti.

Samme natt faller elleve skudd mot synagogen i Oslo.

TV 2-reporteren ble sykmeldt etter at forholdet ble kjent, og hun har nå en mindre fremtredende stilling i kanalen.

Solbrække ble senere redaksjonssjef i God morgen Norge. I september 2016 ble hun forfremmet til nyhetsredaktør.

«- Hun visste ingen ting, hun var bare bekymret for at jeg skulle flytte til Pakistan, sa Bhatti i retten» ifølge TV 2.

Så kan jo hver enkelt gjøre seg opp en mening om hvor troverdig dét er. Apellen om «ikke [å] gjøre dramatiske ting uten å snakke med meg» er talende.

Ridder Græsvik

TV 2 har et problem både når de publiserer ting om Bhatti og når de unnlater å gjøre det. Det er en håpløs situasjon. Naturlig nok stilles det nå også spørsmål ved TV 2s generelle troverdighet og integritet i nyhetsdekningen.

Kan vi stole på TV 2s dekning av noe som helst som har med Bhatti å gjøre? Bare at spørsmålet stilles er et problem. TV 2 spiller med sin egen troverdighet og integritet.

Græsvik kom i skade for å understreke hvor følsomt dette er da han tok på seg rollen som hvit ridder og rykket ut for å forsvare TV 2s og nyhetsredaktør Karianne Solbrækkes ære.

Ridder Græsvik sitter igjen med brukket lanse, skamfert og skandalisert, men hva med TV 2?

Og hva med alle andre medier, som i likhet med TV 2 kun forteller halve sannheten om hva som trigget Græsvik? Hvordan skal leserne, lytterne og seerne deres forstå hva saken dreier seg om?

Spørsmålet er altså ikke bare hvordan man kan ha tillit til en bransje som misbruker makten sin, men også hvordan man kan ha tillit til en bransje som beskytter sine egne. Denne tausheten kan minne om den sicilianske mafiaens omertà, taushetens lov. Hva tenker man i de forskellige mediehusene? At dette bidrar til folks tillit til at mediene rapporterer sannferdig?

Skam til skade

TV 2 har satt seg i en situasjon hvor man er ute av stand til å dekke Norges farligste islamist på en troverdig måte. Det får selvsagt også følger for kanalens dekning av Zainar Matapour og angrepet forrige lørdag.

Græsviks hjelpeløse, rabiate forsøk på å redde TV 2s og Solbrækkes ære har føyd skam til skade. Takket være Græsvik er saken nå enda høyere i bevisstheten til enda flere. Og den kommer ikke til å dø, den kommer til å forfølge både TV 2 og Karianne Solbrække.

At hverken TV 2 eller øvrige medier later til å forstå dette, men spiller med, er like forbløffende som det er forstemmende.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!