Den amerikanske høyesterettsbygningen i Washington D.C. Foto: Jarek Tuszyński / CC-BY-SA-3.0 & GDFL.

Den føderale amerikanske miljøvern­etaten Environmental Protection Agency (EPA) gikk utover sine fullmakter da den i 2015 forsøkte å begrense utslippene av klimagasser fra kraftverk, fastslår USAs høyesterett i en kjennelse torsdag.

Saken var blitt reist av en koalisjon av republikanskstyrte delstater ledet av West Virginia, som bad høyesterett om å avklare grensene for EPAs autoritet, melder Wall Street Journal.

Etter de saksøkende delstatenes oppfatning skal politiske vedtak med vidtrekkende konsekvenser vedtas av Kongressen og ikke simpelthen avgjøres av føderale etater, opplyser den amerikanske avisen.

Gitt at det er vanskeligere å få vedtatt lovgivning i Kongressen enn det er å gjøre et forvaltningsvedtak, ventes høyesterettsdommen – som i praksis fratar føderale myndigheter makten til å pålegge kutt i klimagass­utslipp – å få store konsekvenser for klimapolitikken til Biden-administrasjonen, som har ambisjoner om å halvere USAs CO₂-utslipp innen 2030.

The EPA powers at issue are central to Mr. Biden’s climate agenda. With fragile majorities in the Senate and House, Democrats have limited ability to advance their platform through new legislation. Like his recent predecessors, Mr. Biden is poised to govern through agencies such as the EPA, relying on his inherent constitutional authority and the statutory powers provided by existing legislation.

Men denne måten å styre på har altså møtt motstand på den konservative siden, som mener den bryter med maktfordelingsprinsippet:

Many conservative lawyers have criticized this expansion of regulatory power, saying it isn’t consistent with the “separation of powers” framework in the Constitution. Some liberals have defended the shift toward administrative governance, which can traced back to the New Deal, saying Congress can and should delegate authority to agencies with more expertise.

USAs høyesterett har i de senere årene lagt stadig flere bånd på føderale etater med den begrunnelse at etatene ikke selv kan avgjøre saker av stor politisk eller økonomisk betydning, skriver Wall Street Journal.

Kjennelsen torsdag ble avsagt med seks mot tre stemmer. Dommerne Kagan, Breyer og Sotomayor, det liberale mindretallet i høyesterett, tok dissens.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!