Politikerdrømmen er at alt dette skal bli elbiler. Her fra autobahn A7 – E45 sør for Schleswig, Tyskland. Foto: Halvard Alvik / NTB
EU-parlamentet vedtok onsdag å støtte forslaget om forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler i EU etter 2035, til protester fra konservative partier.
Også i EU er man opptatt av den såkalte klimakrisen. Denne krisen skal angivelig henge nært sammen med europeeres bilbruk. Derfor ønsker EU å innføre full overgang til elbiler, og det så fort som mulig.
EU-kommisjonen fremmet i fjor et forslag om å forby salg av nye bensin- og dieseldrevne biler som et ledd i sin ambisiøse (noen vil si fullstendig livsfjerne) plan om å kutte utslippene av det man kaller «skadelige klimagasser» med 90 prosent innen 2035.
Dette gjelder i hovedsak CO2, og det er vitenskapelig sett fortsatt ytterst uklart hvordan de aktuelle mengdene av denne gassen er «skadelig» for noe som helst.
Men for sentrale politikere og deres haleheng av rådgivere og støttespillere handler klimaspørsmålet først og fremst om mye makt, og om mye penger. For dem er det viktigste å bruke denne saken til å komme seg opp og frem.
Derfor blir det ofte stor enighet blant politikerne oppslutning om de underligste påfunn og forslag, bare det dreier seg om « klima».
Ifølge NTB sluttet EU-parlamentet onsdag opp om det nokså ekstreme forslaget om fossilbil-forbud. 339 representanter stemte for, mens 249 stemte imot og 24 representanter avsto fra å stemme.
EPP, den største gruppen av konservative partier i EU-parlamentet, oppnådde ikke flertall for et kompromissforslag som ville ha tillatt salg av hybridbilder også etter 2035.
Det fremstilles ofte som om bilen, og da personbilen i første rekke, er hovedkilden til disse angivelige «skadelige klimagassene» det meste nå handler om.
Men faktum, ifølge NTB, er at biler i dag bare står for 12 prosent av det samlede CO2-utslippet til EUs 27 medlemsland, mens transportsektoren som helhet står for rundt 25 prosent av utslippene, inkludert skip og fly.
Så for å oppnå temmelig marginale utslippskutt i forhold til totalen, skal hundrevis av millioner bileiere over hele Europa utsettes for dramatiske krav og innskjerpinger i sin hverdag. Det ligger en klam, grønn diktatorisk hånd over det hele.
EU-parlamentet skal nå innlede forhandlinger med medlemslandene og forsøke å få deres tilslutning til den nye loven, som først da kan tre i kraft.
Trøsten for alle som ikke er grepet av det grønne hysteriet, er at den endelige lovteksten derfor fortsatt kan bli moderert.
Dette finnes også et håp om at de enkelte lands myndigheter setter ned foten helt for et slikt autoritært påfunn.
Realismen i en overgang til elbiler i hele EU er svært tvilsom.
Det er snakk om hundrevis av millioner biler som skal erstattes av elbiler. Det vil stille ubegripelige krav til produksjonskapasitet for nettopp elbiler, der råvaretilgang, batterifremstilling og mye annet kan bli uoverstigelige hindre.
Dessuten er tanken på å finansiere/etablere en ladeinfrastruktur tilpasset så mange biler innen 10-12 år, temmelig blåøyd.
Men det er neppe grunn til å tro at norske politikere vil ha det minste imot å dilte lydig etter EU-parlamentet i denne saken.
Kanskje stilles også oljefondet til rådighet for EU i en slik sammenheng? Hvem ville blitt forbauset?
Denne saken fra et par år tilbake gir et inntrykk av hvor langt unna EU-landene er å kunne nå et mål om fullelektrisk bilpark:
Endelig! Nå er den her, bestill i dag:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Fikk du ikke med deg denne? Bestill den nå!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
