Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot Ukraina, truer Tyrkias president med en ny, stor militæroperasjon i Nord-Syria. Stemningen i området er anspent.
Det går knapt en dag uten skuddvekslinger og beskytninger mellom de USA-støttede syriskkurdiske styrkene og tyrkiske og tyrkisk-støttede syriske opprørere.
Ifølge eksperter vil Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan utnytte krigen i Ukraina til å nå sine egne mål i nabolandet Syria. Blant kortene han allerede har spilt, er Tyrkias mulighet til å legge ned veto mot å innlemme Sverige og Finland i Nato.
Men et større angrep mot Nord-Syria fra Tyrkia er risikabelt og komplisert. Det vil kunne gjøre forholdet til både USA og Russland dårligere. Og det vil også kunne skape en ny strøm av fordrevne mennesker fra en region som har vært herjet av krig i lang tid.
I forrige måned skisserte Erdogan planene om å gjenoppta forsøkene på å skape en 30 kilometer bred buffersone i Syria. Den skal gå langs Tyrkias sørlige grense og opprettes ved en invasjon ført mot USA-støttede syrisk-kurdere.
Erdogan ønsket å opprette denne sonen i 2019, men klarte ikke å oppnå det med militæroperasjonen han satte i gang da.
– Vi vil angripe dem helt plutselig en natt. Og det må vi, sa Erdogan om det neste forsøket. Han oppga ikke når det er tenkt at militæroperasjonen skal iverksettes.
Siden 2016 har Tyrkia iverksatt tre store operasjoner inne i Syria. De har vært rettet mot Syrias største kurdiske milits – YPG – som Tyrkia anser for å være en terrororganisasjon og en forlengelse av det kurdiske arbeiderpartiet PKK.
YPG danner imidlertid ryggraden i de USA-støttede styrkene i kampen mot IS, noe både USA, andre vestlige land og Syria har nytt godt av.
Tyrkia har gjennom de tre militæroperasjonene i Syria allerede kontroll over en stor del av det nordlige Syria, deriblant byene Afrin, Tel Abyad og Jarablus. Tyrkia planlegger å bygge tusenvis av boliger i disse områdene for å sikre det de kaller en «frivillig retur» av én million syriske flyktninger.
Totalt har rundt 3,7 millioner mennesker blitt fordrevet fra Syria til Tyrkia etter ti år med krig.
I begynnelsen av juni sa Erdogan at tyrkiske styrker nå tar sikte på å ta makten i flere områder, inkludert byene Tell Rifat og Manbij. Begge ligger langs en av Syrias viktigste motorveier, M4.
Tyrkia mener at de syriskkurdiske styrkene bruker Tell Rifat som base for angrep rettet mot områder som kontrolleres av Tyrkia-støttede syriske opposisjonssoldater.
Det har også blitt antydet at tyrkiske styrker kan gå inn i den strategisk viktige grensebyen Kobani. Det var der amerikanske styrker og kurdiske soldater først forente seg for å beseire IS i 2015.
Byen er symbolsk viktig for syriske kurdere og deres ambisjoner om selvstyre i denne delen av Syria.
Eksperter mener at det er flere sammenfallende omstendigheter, både internasjonale og internt i Tyrkia, som gjør en ny militæroperasjon i Syria betimelig.
Russland er opptatt med sin egen krigføring i Ukraina, og Nato trenger at Erdogan dropper sine innvendinger mot svensk og finsk medlemskap.
– Tyrkia anser dette som en mulighet til å få innfridd flere krav fra Vesten, sier Aaron Stein, forskningsleder ved Instituttet for utenrikspolitikk i Philadelphia.
En offensiv i Syria kan også ha en samlende virkning for Tyrkias nasjonalistiske velgere i en tid der tyrkisk økonomi går dårlig og inflasjonen har passert 70 prosent.
Tyrkia skal avholde både presidentvalg og valg til nasjonalforsamlingen neste år. Tidligere har militæroperasjoner i Syria for å drive ut YPG ført til økt støtte til Erdogan i valgår.
Foreløpig er det ingenting som peker i retning av en nær forestående invasjon. Likevel kan de tyrkiske styrkene kalles inn ganske raskt. Syriskkurdiske styrker sier de tar Tyrkias siste trussel på alvor og har forberedt seg på et mulig angrep.
De advarer om at en invasjon vil påvirke deres pågående kamp mot IS. I tillegg vil sikringen av fengslene i Nord-Syria bli svekket. Fengslene huser tusenvis av IS-krigere og IS-tilhengere, mange av dem utenlandske statsborgere.
Trolig vil en tyrkisk militæroperasjon irritere både USA og Russland, som begge er militært til stede i Syria.
Tyrkia og Russland støtter hver sin side i den nå elleve år lange konflikten i Syria, men har koordinert seg nord i landet. Russland har uttalt at de håper Tyrkia vil avstå fra en ny offensiv i Syria.
– Vi håper Tyrkia vil avstå fra handlinger som kan føre til en farlig forverring av den allerede vanskelige situasjonen i Syria, har talsperson for Russlands utenriksdepartement, Maria Zakharova, sagt.
Russland er en nær alliert av regjeringen i Damaskus og sørget for å gi Assad-regimet et overtak på slagmarken da landet gikk inn med militær støtte for å sikre regimets overlevelse.
USA har gjort det klart at de motsetter seg tyrkiske militærinngrep i Syria, og også amerikanerne har advart om at det kommer til å sette kampen mot IS i fare.
– Vi anerkjenner Tyrkias legitime sikkerhetsbekymringer ved grensen. Men vi er bekymret for at enhver ny offensiv ytterligere vil undergrave den regionale stabiliteten, har talsperson for utenriksdepartementet, Ned Price, uttalt.
Hvorvidt det kommer en tyrkisk offensiv koker ned til spørsmålet om hvor langt Erdogan er villig til å gå i Syria, mener ekspert Aaron Stein.
– Hvor stor risiko er han villig til å ta? Det vi har sett så langt, er at han vil risikere mye, sier Stein.
Les også:
Tyrkia vil sende en million syrere «hjem» – til tyrkisk-okkuperte områder i Syria
Sveriges regjering kan bli felt av svensk-kurdisk politiker som nekter å bøye seg for Erdogan
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
