Norges vassdrags- og energidirektorat har publisert en utredning som viser at Norge kan få for lite strøm i perioder med høyt forbruk fremover mot 2030. I slike perioder vil Norge måtte importere strøm for å klare toppene, og da vil også strømprisene fyke ytterligere til værs.
Dette er verdt en kort kommentar fra hofta.
NVE-utredningen slår fast at mot 2030 vil effektbalansen, altså hvor mye strøm vi bruker samtidig, utfordre kraftsystemet i både Norge og Norden. Dette sementerer at den energisituasjonen politikerne har skapt, vil være et vedvarende problem fremover – ikke en midlertidig situasjon, slik politikere har hevdet. NVE-direktør Kjetil Lund skriver dette i pressemeldingen:
– Effekt handler om at vi har nok strøm til enhver tid, selv på den kaldeste vinterdag. Effekt har ikke pleid å være et problem i Norge, men i årene framover går vi mot en strammere effektbalanse. Det blir viktig å følge med på utviklingen de neste årene.
Nei, nettopp: Effekt har ikke pleid å være et problem i vannkraftlandet Norge, som alltid har hatt et godt overskudd av vannkraft for år som blir «worst case». Men på NVEs vakt har det altså oppstått en slik trussel, og spørsmålet er da: Hvorfor har NVE latt dette skje? Det er jo jobben deres å hindre nettopp dette. Det ser ikke ut til at NVE bekymrer seg for årsaken, men nøyer seg med å advare mot resultatet.
Hvorfor har ikke NVE advart politikerne, så man kunne stoppe problemet? Hvorfor har de ikke tatt grep? Hvorfor har de ikke levert en rapport som klart advarer mot politikken som har skapt denne kommende strømmangelen – nemlig overføringskabler, EU-tilpasning, klimapolitikk og vindkraft.
Stortinget har brukt utallige milliarder på å ødelegge naturen med over 1300 vindturbiner, som skulle styrke vår strømforsyning og gjøre overskuddet enda større. Hvorfor har ikke dette hjulpet? Slik det ser ut fra utsiden, har NVE vært på lag med vindkraftbransjen, som alltid har samme svar på Norges ufattelige energiproblem: «Gi oss enda mer penger, så vi kan bygge enda flere vindturbiner.»
Dette er ikke å forvalte sin samfunnsoppgave på en troverdig måte.
