Norge ga i fjor totalt 40,1 milliarder kroner i bistand og Syria var for sjette år på rad det landet som mottok mest norsk bistand.

Beløpet på 40, 1 milliarder er også det høyeste i absolutte tall noensinne, og en økning på 600 millioner fra 2020.

Norad forvaltet den største andelen av bistanden, 50 prosent og 20 milliarder, mens UD i Oslo forvaltet 32 prosent og 13 milliarder i 2021. Resten av bistandsmidlene forvaltes av ambassadene i utviklingsland og Klima- og miljødepartementet.

Vaksinealliansen GAVI, Verdens matvareprogram og Flyktninghjelpen var blant «vinnerne» i fordelingen av norske bistandspenger. Flyktninghjelpen er den norske organisasjonen som mottok mest støtte med vel 1,1 milliarder kroner.

Norsk helsebistand til utviklingsland var rekordhøy i 2021, hovedsakelig på grunn av koronapandemien. Til sammen ga Norge 7,9 milliarder kroner til helsebistand i 2021.

– Korona, krig og klimaendringer. Store globale kriser preger oss alle, men vi må ikke miste av syne de som fortsatt sliter mest med konsekvensene av pandemien, samtidig som de rammes ekstra hardt av økte priser på mat og energi, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

– Bistand til verdens fattigste er viktigere enn på mange år, understreker han.

Krigen i Ukraina vil anslagsvis dra den globale veksten i 2022 ned med rundt ett prosentpoeng, mens pandemisjokket på nesten 6 prosent var det største tilbakeslaget siden annen verdenskrig, ifølge Norads økonomieksperter.

– Den store forskjellen mellom rike og fattige land ligger i evnen til å hente seg tilbake. Verdens rike land vil så å si ha hentet inn det tapte i løpet av neste år. Lavinntektslandene har derimot ikke utsikter til å hente inn det tapte i overskuelig framtid, sier Solhjell.

Hovedtall om norsk bistand i fjor:

* Norge brukte totalt 40,1 milliarder kroner på bistand i 2021. Dette utgjorde 0,93 prosent av BNI.

* De største mottakerlandene var Syria, Etiopia, Palestina, Afghanistan og Colombia. Syria mottok mest med 895 millioner kroner.

* Verdensbankgruppen var den multilaterale organisasjonen som mottok mest (3,2 mrd.), etterfulgt av UNICEF (2,3 mrd.) og GAVI (2,1). Støtten til GAVI økte i fjor med 500 mill.

* Støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner utgjorde 9,1 milliarder kroner: Flyktninghjelpen (1 139 mill.),

* Norges Røde Kors (1 116 mill.), Kirkens Nødhjelp (712 mill.), Norsk Folkehjelp (468 mill.) og Redd Barna Norge (365 mill.) mottok mest.

* Den øremerkede helsebistanden økte fra 2,1 milliarder kroner i 2019 til 4,6 milliarder kroner i 2021.

* 2,9 milliarder kroner var øremerket bekjempelse av koronapandemien i utviklingsland

Dette er de ti landene som fikk mest i norsk bistand i 2021.

1. Syria: 895 millioner kroner

2. Etiopia: 759 millioner kroner

3. Palestina: 694 millioner kroner

4. Afghanistan: 688 millioner kroner

5. Colombia: 620 millioner kroner

6. Sør-Sudan: 606 millioner kroner

7. Somalia: 527 millioner kroner

8. Mosambik: 514 millioner kroner

9. Libanon: 464 millioner kroner

10. Malawi: 461 millioner kroner

Åtte av disse landene er definert som partnerland, det vil si land som er prioritert i langsiktig norsk utviklingsarbeid. Unntakene er Syria og Libanon, der nødhjelp og støtte til flyktninger utgjør en stor del av den norske bistanden.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!