Amerikanske Dannie Llyr er transseksuell, og redd for mye, etter at det ble lekket at U.S. Supreme Court trolig avskaffer Roe mot Wade-loven, som regulerer retten til abort på et føderalt nivå. Blant annet frykter Llyr å bli angrepet av kjønnsdysfori.

Selv om USAs høyesterett setter til side Roe mot Wade, betyr ikke dette at abort blir ulovlig, men at abortlovene skal reguleres på delstatsnivå. Allikevel er Llyr stresset.

– Jeg er veldig stresset og livredd. Ikke bare for meg selv, men for alle kvinner og individer med en livmor, sier Dannie Llyr.

Individer med livmor, altså. Woke-toget ruller og går.

Llyr bor i Alabama, som ønsker å innføre svært strenge abortlover.

– Staten min har allerede prøvd å begrense tilgangen til abort. Det eneste som har hindret dem har vært Roe mot Wade. Uten det, vil staten bli strippet for tilgang til abort, sier Llyr.

Llyr vil ikke ha barn, men frykter en graviditet fordi det vil medføre stor risiko for hennes liv og helse.

– Fordi jeg er trans vil en graviditet også føre til kjønnsdysfori. Og på grunn av tidligere traumer, vil det bli en stor belastning for min mentale helse og kunne gjøre PTSD-diagnosen verre.

Dette er en merkelig setning. En person som er trans lider jo allerede av kjønnsdysfori. Men det hun (for det må være en hun, siden hun frykter graviditet) er altså redd for at hun som er en kvinne som identifiserer seg som en mann, plutselig vil identifisere seg som en kvinne igjen!

Eller som en bekjent formulerer det: Hun identifiserer seg vel som en homofil transmann med kvinnelige kjønnsorganer som har heterofil sex, det er derfor hun kan bli gravid, noe som vil påføre henne kjønnsdysfori og forverre PTSD-en.

Man kan bli forvirret av mindre. En kvinne som identifiserer seg som en kvinne lider ikke av kjønnsdysfori.

Demokratene sprenger høyesterett innenfra

Så lider hun altså av posttraumatisk stressyndrom (PTSD), uten at bakgrunnen for denne lidelsen forklares. Men det er vel lite trolig at denne personen har vært i krig. Så det må handle om andre, gjentagende belastninger hun har blitt utsatt for.

Llyr har dårlig råd, og frykter at hun ikke har råd til å fullføre en graviditet.

– Selv om jeg har helseforsikring, er helsevesenet for dyrt. Jeg lever allerede på fattigdomsgrensen. Om jeg blir tvunget til å fullføre en graviditet, vil jeg bli presset ut i fattigdom.

Hva med å unngå å bli gravid? Det burde være mulig i 2022. Og hvis hun er uheldig (noe som skjer) så har hun vel råd til en bussbillett? For Alabamas lover gjelder kun for Alabama. Hun har god til til å spare opp til en bussbillett: I New York kan hun ta abort helt opp til fødselstidspunktet.

Det hadde dessuten hjulpet veldig hvis man fokuserte på fordelen med å sørge for at barnet får to foreldre. Da blir den økonomiske belastningen lettere å bære, dessuten viser all tilgjengelig statistikk at barn som vokser opp med to foreldre lykkes bedre i livet.

– Men denne bestemmelsen vil også kunne føre til at mange kvinner og personer med livmor dør. Abort skjer ofte for å redde livet til den som er gravid.

Dette er, med respekt å melde, rent tøv. De aller fleste aborter skjer fordi folk har ubeskyttet sex og ikke ønsker barn. Og selv i Alabama vil de strenge abortlovene ha unntak når kvinnens liv står i fare.

– Folk vil bli nødt til å ta abort ulovlig, som igjen kan føre til at de mister livet.

Nei, man blir ikke nødt til å ta abort ulovlig. Man kan bare forflytte seg til nærmeste egnede stat.

– Politikerne som gjennomfører dette, vet det. De bryr seg ikke. Dette handler ikke om å redde «babyer» fordi om de virkelig bryr seg om barns ved og vel, ville de presset på å få gjennom andre tiltak for å jevne ut fattigdommen, sier Llyr.

Hvorfor skriver Llyr «baby» i anførselstegn? Er det en «baby» eller en baby som er på vei ut av kvinnen – eller «kvinnen» – ved fødselstidspunktet?

Llyr frykter mer:

– De vil komme etter alle våre reproduktive rettigheter. De vil gå etter rettigheter som tilgang til prevensjon. Mange stater har allerede forsøkt å forby eller begrense tilgangen til prevensjon. Hvis Roe mot Wade forsvinner, vil det bli et nytt press for å begrense tilgangen til angrepiller, prevensjon og andre ting.

Hvorfor brukes begrepet «reproduktive rettigheter», når det egentlig handler om retten til ikke å reprodusere seg?

Hvor vanskelig tror Llyr det vil bli å skaffe prevensjon i USA? Tror Llyr på dette tullet selv?

De abortlovene Alabama ønsker seg er etter min mening alt for strenge. Det er blant annet ikke unntak i loven selv på grunn av voldtekt og incest. Jeg støtter altså ikke så strenge lover.

Men hysteriet er merkelig, siden det faktisk er meget enkelt å omgå disse lovene. Og det er nokså tidstypisk at VG velger en transperson som representant for kvinner, selv om denne personen ikke engang definerer seg som en kvinne, Faktisk ville Llyr trolig blitt dødelig fornærmet ved å bli omtalt som kvinne.

Hun er jo bare en person med livmor. Men kvinners rettigheter, det vil hun ha, samtidig som hun vil være en mann.

USAs høyesterett vil som sagt ikke avskaffe retten til abort, men overlate dette til delstatene. I praksis vil dette selvsagt føre til at enkelte stater, som Alabama, vil innføre svært strenge abortlover.

Men dette kan også ses på som en motreaksjon mot de ekstremt liberale abortlovene i andre delstater, som New York, hvor man har rett til å ta abort selv etter fødselen (ved en mislykket abort hvor fosteret overlever).

62 millioner fostre har blitt avlivet i USA siden Roe vs Wade-avgjørelsen. Dette er ikke god populasjonspolitikk, og handler slett ikke om «reproduktive rettigheter», i et samfunn der færre og færre føder barn.

Å ta abort på et foster på ni måneder, uten at det er for å redde morens liv, er intet annet enn drap. Da handler det ikke lenger om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp.

Demokratene har klemt sitronen for hardt. Nå kommer motreaksjonene. Kampen og splittelsen vil fortsette og bare bli verre.

Lekket abortutkast: − Jeg er livredd 

Hans Rustad og Erling Marthinsen diskuterte temaet på gårsdagens Dagsorden:

Doc-TV: Roe & Wade kan falle, historisk lekkasje fra USAs høyesterett