Millioner av srilankere har fått verre levekår som følge av den voldsomme økonomiske krisen som har rammet øya. Mange mener familien Rajapaksa har skylden.
Nylig kastet regjeringen inn håndkleet og ga beskjed om at den ikke lenger kan betjene utenlandsgjelden. Landet skylder cirka 450 milliarder kroner til utenlandske kreditorer, hvorav Kina, India og Japan er de største.
Den økonomiske krisen er den verste i manns minne. Landet har ikke opplevd noe lignende siden det ble selvstendig fra den britiske kolonimakten i 1948.
Tusenvis av srilankere har marsjert i gatene med krav om at president Gotabaya Rajapaksa går av. Noen av dem har slått opp telt på en gressplen like ved kontorene hans, og protestbølgen blir stadig større.
Akutt mangel på mat og drivstoff, samt daglige strømbrudd som varer i timevis, har ført til av srilankere flest merker krisen på kroppen
Sri Lankas 22 millioner innbyggere tilhører ulike etniske grupper, og forholdet mellom de buddhistiske singaleserne og den tamilske minoriteten har lenge vært svært konfliktfylt.
Nå ser de imidlertid ut til å stå sammen mot en felles fiende: presidenten og hans familie, som har dominert landet i lang tid.
Presidentens bror Mahinda er nå statsminister, men også han har vært president i en årrekke. Lillebroren Basil var inntil nylig finansminister. Alle brødrene er i 70-årene.
Sri Lanka har opplevd kriser og katastrofer før. Den langvarige borgerkrigen mellom regjeringen og tamilske opprørere endte en svært blodig offensiv i 2009. Og i desember 2004 ble landet hardt rammet av tsunamien.
Denne gangen er det landets store utenlandsgjeld og mangel på utenlandsk valuta som har skapt krisen.
Spesielt Kina har siden 2005 bidratt med lån som har gått til å bygge store infrastrukturprosjekter, hvorav mange har endt med fiasko.
Blant annet måtte Sri Lanka i 2017 overlate driften av den strategisk viktige Hambatota-havnen til et kinesisk selskap ettersom regjeringen ikke greide å betjene lånet på 12 milliarder kroner som var tatt opp for å bygge havneanlegget.
Saken førte til internasjonal bekymring for at Sri Lanka var i ferd med å havne i en gjeldsfelle.
Avgjørelsen om å stanse all betaling av renter og avdrag til utenlandske kreditorer kommer idet landet skal forsøke å forhandle fram et kriselån fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Slik vil landet forsøke å hindre en mer katastrofal statskonkurs.
Kina har uansett lovet å fortsette å gi landet lån.
– Kina har alltid gjort sitt beste for å bidra til Sri Lankas økonomiske og sosiale utvikling. Vi vil fortsette å gjøre det i framtiden, sa talsmann for kinesisk UD, Zhao Lijian, etter den drastiske beskjeden fra Colombo.
Ifølge økonomer har krisen blitt verre av dårlig økonomisk styring, stadig flere lån og skattekutt som det ikke var grunnlag for.
Krisen har vært preget av en snøballeffekt, der nedturen har gått stadig raskere. Det startet med at regjeringen ikke lenger hadde penger til å importere basisvarer som følge av koronapandemien og manglende inntekter fra turistnæringen.
Dette førte til at regjeringen iverksatte et omfattende importforbud som var ment å sikre landets valutareserver slik at gjeldsinnbetalingene kunne fortsette.
Men dette førte til enda større varemangel og stor frustrasjon blant innbyggerne, som de siste ukene har måttet stå i timelange køer for å skaffe seg bensin, gass og parafin.
– Det har vært deprimerende å være så redd for framtiden og for hvor vi er på vei hen, sier demonstranten Vasi Samudra Devi til nyhetsbyrået AFP.
– Allerede nå er det mennesker som lider. Alle som er her, er her fordi vi er rammet av de økonomiske problemene.
I fjor ble Sri Lankas kredittverdighet nedjustert til et nivå som innebærer at landet ikke lenger kan ta opp lån i internasjonale finansmarkeder.
Nå håper landet på at India og Kina vil gå med på å slette deler av gjelden. Begge landene har tidligere sagt nei til dette. I stedet har de tilbudt seg å gi mer i lån mot at Sri Lanka importerer flere kinesiske og indiske varer.
I et desperat forsøk på å hindre at utforbakken blir enda brattere, har regjeringen bedt srilankere i utlandet om å sende penger hjem, men så langt er reaksjonene lunkne.
– Vi har ikke noe imot å hjelpe, men vi kan ikke stole på regjeringen, sier en ikke navngitt lege i Australia til AFP.
Det samme mener en ingeniør i Canada, som også ønsker å være anonym.
– Dette kan gå på samme måte som med tsunami-pengene, sier han.
Pengene som ble gitt den gangen, var ment å gå til de som overlevde tsunamien, men ifølge rykter havnet de i stedet i lommene til politikere, deriblant til nåværende statsminister Mahinda Rajapaksa.
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
