Christian Skaug 
Fra Grønland i Oslo. Foto: Hanne Tolg.
51,7 prosent av flyktningene i Norge i alderen 15–66 år var sysselsatt i 4. kvartal av 2020, mens den tilsvarende andelen for hele befolkningen var 71,9 prosent, melder Statistisk sentralbyrå (SSB), som torsdag har offentliggjort sin rapport nummer 2022/12, med tittelen Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020.
Forskjellen i sysselsettingen mellom flyktninger og befolkningen generelt har vært stabil de siste årene, og nedgangen i sysselsettingen for de to gruppene var på henholdsvis 1,1 og 1,0 prosentpoeng fra 2019 til 2020, opplyser SSB.
Statistikkmyndigheten konstaterer at også forskjellene i sysselsetting etter landgrupper er omtrent uendret.
Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest sysselsetting på 72,1 prosent. Dernest kom flyktningene fra Bosnia-Hercegovina, Myanmar og Chile med andeler på mellom 67 og 69 prosent sysselsatte.
Som tidligere, finner vi lavest sysselsetting i de to største flyktninggruppene, fra Syria og Somalia, med henholdsvis 33 og 38,4 prosent.
Et mer komplett bilde ser slik ut:
Kilde: Tabell A15 på side 104 i SSB-rapport 2022/12 «Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020».
SSB analyserer ofte sysselsettingsgraden som funksjon av den gjennomsnittlige botiden i Norge, som har innvirkning på tallene, men histogrammet tyder på at landbakgrunn er en viktigere faktor. Flyktninger fra Myanmar i Sørøst-Asia har kort botid, men klart høyere sysselsetting enn flyktninger fra Somalia, som har lengre botid.
Det generelle bildet er at flyktninger fra Europa, Sørøst-Asia og Latin-Amerika har høyere sysselsetting enn de fra Afrika og islamske land. Russland representerer ikke et unntak, all den tid mange flyktninger fra den russiske føderasjonen kommer fra det overveiende muslimske Tsjetsjenia.
SSBs statistikk viser også store forskjeller i sysselsetting mellom kjønnene. I henhold til rapportens Tabell A15 var kun 15,8 prosent av kvinnelige flyktninger fra Syria sysselsatt i 4. kvartal av 2020.
