Midt i en tid hvor fastlegeordningen mange steder er i ferd med å bryte sammen og mer enn 100.000 nordmenn mangler fastlege, samtidig som sykehuskøene vokser – hva er det regjeringen har funnet på da: Jo, å nedsette en offentlig kommisjon for å se på hvordan privatdrevne velferdstilbud kan presses vekk.
Regjeringen skal med det første oppnevne en kommisjon «som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester og legge frem en egen nullprofittmodell for hver slik sektor». Regjeringspartiene er av sin parlamentariske overhøyhet – SV – presset til å oppnevne en slik kommisjon. Det er vanskelig å begripe at Senterpartiet, som ihuga talerør for småbedrifter, er med på dette, men sånn er det når en politisk sett er i lomma på venstresosialister, kommunister og tilhørende herligheter.
For venstresiden er det ikke avgjørende om et offentlig finansiert helse- og velferdstilbud drives godt, at pasienter, klienter og brukere er fornøyd og om driften er effektiv i økonomisk forstand. Nei, det viktigste er hvem som står for tilbudet. I røde øyne er private velferdstilbud en uting. Det offentlige selv må stå for driften. Slik sikrer en at alt drives like ineffektivt og at brukerne ikke har noe valg.
Det er mindre enn halvannet år siden et såkalt ekspertutvalg under ledelse av professor Kåre Hagen utredet bruken av private aktører i offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget konkluderte med at bevilgningene til velferdsformål brukes slik de er tenkt, og fastslo at skattepenger som brukes av velferdsbedrifter, omgjøres effektivt til velferd. Professorutvalget fant ingen «superprofitt», slik kommunister og sosialister påstår. Medarbeiderne har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Når enkelte aktører har lavere lønnskostnader, kommer det hovedsakelig av mindre sykefravær.
I NRKs Debatten torsdag ble det opplyst at det offentlige årlig kjøper helse- og velferdstjenester for 30 milliarder kroner fra private leverandører. Overskuddet i velferdsbedriftene er samlet på drøyt 1 milliard kroner – det vil si rundt 3 prosent. Folk som kaller dette «superprofitt», er ikke bare helt på jordet, men på feil jorde.
Makthaverne bør være glad for at noen investerer penger og arbeidskraft i å supplere det offentlige velferdstilbudet. I stedet ønsker venstresiden å fjerne private tilbud ved å gjøre driften så lite forlokkende at private tilbydere gir opp. Da får det offentlige monopol. Da er den eneste utfordringen misfornøyde brukere uten valgmulighet.
Hvis noen er misfornøyd med at det er gode overskudd i enkelte private barnehager, er det bare å be kommunene drifte sine egne barnehager bedre. Det er nemlig kommunens utgift pr. barn i egne barnehager som også avgjør driftsstøtten til de private. Jo dårligere kommunen driver, jo mer penger får de private.
Hva er problemet med at det tjenes penger? Blir barnehageforeldre og beboere på private eldreinstitusjoner lykkeligere hvis driften er dårlig og tapsbringende?
Saken er at venstresiden ikke liker valgfrihet. Nå skal folks frie behandlingsvalg i helsesektoren bort. Resultatet blir lett at bare velstående får behandling hos private helsebedrifter. Så får vi et todelt helsevesen med voksende køer ved offentlige sykehus. I stedet for å mistenkeliggjøre private tilbud, bør venstresiden dokumentere hvorfor offentlige monopoler gjør helsetjenestene bedre for pasientene og rimeligere for staten.
Formynderne vet alltid hva som er best for folk. Eller som en ledende Ap-representant begrunnet partiets motstand mot kontantstøtten som Bondevik I-regjeringen fikk innført for 25 år siden: – Vi kan ikke premiere folk som velger feil!
Hvordan orker forresten folk på venstresiden å gå til fastlegen – som driver privat og følgelig er en velferdsprofitør?
Kjøp alle tidsskriftene fra Document Forlag her!
