Etter en lovendring fra 2020 har flere fått innvilget søknad om norsk statsborgerskap. Samtidig har andelen utenlandske statsborgere i Norge gått ned.

Fra starten av 2020 til januar 2022 sank andelen utenlandske statsborgere i Norge fra 11,3 til 10,8 prosent, for første gang siden 1990-tallet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Dette er trolig både på grunn av endringen i statsborgerskapsloven og antallet søkere som fulgte, men også på grunn blant annet av lave innvandringstall i 2020 på grunn av koronapandemien, skriver byrået.

Siden 2007, da andelen lå på 5 prosent, har andelen utenlandske statsborgere doblet seg i Norge til i underkant av 11 prosent i 2022.

Fra 1. januar 2020 ble det lov å ha dobbelt statsborgerskap i Norge. Det førte til at 19.700 personer fikk norsk statsborgerskap i 2020. Antallet er 6.500 flere enn i 2019, og en økning på 49 prosentpoeng til 2020.

Utlendingsdirektoratet (UDI) mottok 54.700 søknader i 2020, som var mer enn en dobling fra 2019. I underkant av halvparten var ubehandlet ved årets slutt. I 2020 innvilget UDI 19.469 statsborgerskap, og i fjor var antallet 41.030.

For å kunne bli norsk statsborger skal man ha bodd i Norge i minst syv år. Det finnes derimot unntak fra denne regelen, som har ført til at flere med kortere botid som får innvilget søknaden om statsborgerskap likevel.

Les også:

Rekordmange utlendinger fikk innvilget indisk statsborgerskap i 2021

 

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.